Velkommen

Archive for 30. desember 2012

Blanke ark i kalenderen

Det var nok ikke verdens mest originale overskrift i anledning nytt år. Men jeg skulle ønske – og vil foreslå – at vi starter med virkelige blanke ark. Vi gjør om på hele greia. Verden, samfunnet og oss sjøl kanskje? Det siste er trolig den største utfordringen,,,

Men vi kan starte med noe helt praktisk – kalenderen. Nå kan vi konstatere med rimelig sikkerhet at det beryktede 2012 ikke var slutten for oss. Men i fri flyt av klisjeer – så kan 2013 bli starten for oss!. *Kjempe med påtrengende kvalme av for mye virtuelt sukkerspinn*

Kalenderen er feil. Enkelt og greit. Vi ligger vel egentlig på 2010 etter Kristus rundt regna. Nå kan vi godt fortsette å regne tida fra Gud Junior – jeg har stor tro på at den vestlige kultursfæren med en kristen kulturarv har vist seg så overlegen i funksjon, at vi bør satse på å utbre den ut over den hele jord, om enn i noe tilpassende utgaver. Men det er en annen historie.
 
Først altså kalenderen. Få den riktig! Hør med de teologisk og historisk hardt skolerte og få den datoen vi etter høyest sannsynlighet virkelig har.
Så var det inndelingen. Timer, dager, uker og sånn er forsåvidt greit. Dette er rein matte, så jeg som diagnostisert dyskalkuliker skal ligge langt unna det. Men når vi markerer hva bør rettes opp.

At vi feirer at jorda bikker mot vår – faktisk bokstavelig talt – ei god uke FØR vi skifter årstall er jo det glade vannvidd! Nyttår bør sammenfalle med Vintersolverv. 

Så hva med julefeiring? Her er også tidspunktet feil – og det veit vi. Når kristendommen overtok som kulturbærer så lettet en overgangen fra hedensk vinterblot og feiring med å legge det til slutten av desember. Offentlig tilrettelagte overgangsordninger ingen ny oppfinnelse…

De før nevnte skolerte er ikke enig om når denne himmelske krabaten ble født, men det heller mot i oktoberleite. (Med mars som et alternativ. Mulig de forveksler det med bursdagen min den 4 i den måneden)
Men oktober er en fin anledning. Da er det rundt 3 måneder siden fellesferien, elgjakta er over (som kjent regnes tiden nord for Sinsenkrysset før og etter denne begivenheten) – det begynner å bli mørkt og uggent ute – vi trenger litt fri og Gode Nyheter. 24 oktober lanseres herved som ny og mer korrekt feiring av Jul. 

Og så er det fremdeles mørkt og uggent, men det er bare en god måned til jorda bikker mot vårsida. (Nei! Sola SNUR ikke! Den står dønn stille som den har gjort de siste 4-5 milliarder år) – og vi kan igjen ta litt fri og feire Nytt år.

Da er det akkurat som i dag passe tid til Påskefeiringa når kyllingen er klekka, sola ser ut som den er høyere på himmelen og Kvikk Lunch’n er moden for plukking.

Deretter så er det mai like rundt hjørnet og en har ikke tid til å jobbe på grunn av alle fridagene…
Da sier vi det sånn! Flott!

Ha et riktig GODT NYTT ÅR!
Som vi nå er enige om ikke varer lengre enn til 21 desember 2013 – husk det nå da….)

Kriminalomsorgen må revolusjoneres

Ja, som i revolusjon. Gjøres helt om og det bør tenkes helt anderledes. Så nå skal jeg være litt seriøs – i et fengslende innlegg, kanskje? :o)

I dag er det den statelige instansen Kriminalomsorgen som står for gjennomføringen av straffen domfelte får.
Det uttalte og underliggende ønsket bak dagens ordning er firedelt.

1. Utøve gjengjeldelse – kan sees på som hevn – på vegne av offer og/eller samfunn mot en som forbryter seg mot samfunnets nedskrevne forordninger.

2. Re-habilitere lovbrytere gjennom både påført ulempe og/eller andre virkemidler.

3. Avskrekke samfunnets innbyggere fra å bryte nedskrevne forordninger gjennom trusselen om ulempe.

4. Beskytte samfunnet mot skade fra farlige individer

Det norske samfunn har utviklet seg til et av de systemene i verden som er mest sivilisert. Det meste foregår i svært ordnede former uten for mye "skrik og skrål" – bruk av fysiske tvangsmidler – selv i fengsel – er ikke svært utbredt. En av pilarene i gjennomføringen av straff er humanistiske prinsipper.

Allerede her bryter 1 målsetting med måten straff gjennomføres. Straff ER ikke humanistisk, det er ingen intelligent reaksjonsform og hører en lang mer primitiv tid til. Et menneskesyn som ønsker å påføre andre ulempe er i seg selv en trussel mot samfunnet, siden en da viser at bare en har en i egne øyne god nok grunn så kan andre påføres ubehag – om en i varierende grad.
Den følelsesmessige siden hos et offer og samfunn- ofte omtalt som den alminnelige rettsfølelse – skal rettferdiggjøre den ulempen som påføres etter en noe raffinert øye-for-øye prinsipp.
Skal altså følelser – disse flyktige fiender av fornuft og logikk – diktere et samfunns reaksjon?

Det bringer oss til punkt 3 i hensikten med dagens ordning. Skal et samfunn som hyller humanistiske prinsipper skremme sine innbyggere til lydighet? I et land der mange er kritisk til strømhalsbånd for å gjøre hunder sauereine, og der piggtråden jeg fremdeles har på toppen av gjerdet for å holde nabokyrne ute fra eiendommen er forbudt, skal altså true mennesker til lydighet?

Hva skal vi så gjøre isteden? Da må vi se tilbake på lista under punkt 2. Ønsket om re-habilitering. Det er her Den Store Forandringen må komme. Det må fremdeles legges begrensninger på bevegelsesfriheten til dømte der det er nødvendig for egen og andres sikkert, men ut over det så bør vi avskaffe oppbevaring og lås inne systemet. Det er avleggs.

Hver lovbryter må i steden i første fase underlegges en svært grundig og nøye kartlegging – om nødvendig med egnede pressmidler. Slik kan en forsøke – og forhåpentligvis klare – å sirkle inn så nøyaktig som mulig hva som gikk galt. Hva som gjorde akkurat denne personen til en lovbryter:

Etter hvert som en bygger opp økende kompetanse på dette området vil kartleggingsfasen kunne reduseres betydelig. Da kan en konsentrere seg om å forebygge gjentakelse – altså virkelig re-habilitering. Den store nytten vil likevel ligge i å bygge opp systemer som fanger opp mulige lovbrytere FØR et lovbrudd skjer.

Som nevnt så må samfunnets sikkerhet tas enda bedre var på enn i dag, så jeg avsverger ikke mur og lås – der det er nødvendig, men som prinsipp er dette helt forkastelig og ikke et samfunn som roser seg av de ypperste av humanistiske verdier verdig. Og må kun brukes som direkte beskyttelse.

Jeg kan vanskelig se at det finnes argumenter mot dette utover følelser som genererer ønske om å gjøre andre vondt – uansett selvrettferdig motiv. Og mennesker med slike følelser utgjør vel egentlig en fare for samfunnet selv, og burde kanskje være de første som ble underlagt en ny Kriminalomsorg?

RUST – over snittet…

Som enkelte kanskje veit, så kaller enkelte meg – Øyvind IRONOXIDE Rust – en god blanding av Jason Statham og Einar Gelius. Sammenligningen står seg forøvrig godt både i utseende og handlinger. Du har den litt råbarka cowboyen på ene sida som ikke går av veien for konfrontasjoner, samtidig har du en belest brilleslange med relativt god kunnskap om både kvantefysikk, islam og annen fiksjon.

På tross av min allsidighet og relativt brede spekter fra jeg en anelse om at mine bekjente sliter med å se skogen for bare trær. Altså, de ser ikke det forkrommede stålet fordi det er dekket av, ehh rust… ? Hvorfor jeg tror dette? Jo, til stadighet får jeg høre hvor hinsides doven jeg er, jeg er smalskuldra og klønete, uten evne til å gjennomføre de mange idéene jeg har osv, osv. Men nå mine damer, herrer og Jens Stoltenberg, skal jeg bruke noen linjer til skryte, ja – nettopp av meg selv.

Kort oppsummert snakker vi om en skalla mann på full fart mot middagshøyden, med egen bedrift og eget kontor i et forretningsbygg i hjertet av Sentrum (Sjekk sjøl – det står SENTRUM på skiltet). Greit nok, ingen millionbedrift, men jeg mottar hverken støtte fra den ene eller den andre, jeg er sjølforsynt. Poeng til Rust.

Dummerusten – eller DR – blir jeg også kalt (blant mye annet) av de mest ydmyke kompisene jeg har, akkurat hvor mye som legges i det er en annen sak. Men, jeg er villig til å ta en duell i MENSA sine tester any time… Jeg forventer ikke å slå dere ned i støvla (iallfall ikke alle) Men jeg veit sånn ca snittet, og DET slår jeg i hvertfall ned UNDER støvla! Nok et poeng til Rusten.

Så over på det fysiske. Ja, jeg hører enkelte kompiser ler helt fra «jobben» deres og opp hit. Jeg var ikke kongen i gymsalen i hine hårde, ei heller i dag. En kombinasjon av talent, rettere sagt mangel på – og interesse satte en effektiv stopper for akkurat det. Men hvis vi tar en titt på de konkrete fakta først. I voksen utgave måler Rusten godt og vel 180 cm fra tå til topp og bootsa i str.44 kunne ikke vært mindre. Hårveksten er også intakt, bare ikke på hodet. Og tross for at et påstås og være et feminint trekk, så er vekta aldri bikka ett ti dels tonn.

Og som noen også veit, så hersker en forbannelse over Etnedalens unge håpefulle(hankjønn fortrinnsvis) og deres sykelige interesse for det som befinner seg sør for navlen, på andre MENN!! Ja, du leste riktig. Ikke rent sjeldent får også jeg både indirekte og mer direkte henvendelser om hvordan det står til hos meg på det området, noe jeg selvfølgelig aldri har svart på!
For litt siden satt et par av bygdas friske planter og snakket høylytt om nettopp ovennevnte tema. De utleverte glatt seg sjøl og flere bekjente de visste «målene» på. Sjøl med minimal interesse og et halvt øre fikk jeg med meg at snittet visstnok skulle ligge rundt 16-18. (Jeg antar det var snakk om cm og ikke tommer? ) Jeg har ikke tenkt å utdype mer enn å be dere om å lese overskriften en gang til. 3-0 og game over. Takk for i dag!

RexSkribenticus von Debattantius

RexSkribenticus von Debattantius var en av de første jeg gikk i strupen på da jeg entra Vg Debatts merkelige verden….

Innlegget mitt ble sletta så det suste! Det var visst ikke et særlig godt eksempel for nye og sarte brukere….

Etterpå har Rex og jeg blitt gode kompiser. Rex er særdeles glad i en diskusjon, seg sjøl og Sunnmøre – der han bor på øya Giske.

Han er Sunnmørsmester tre år på rad i Klipp & Lim fra andre kilder, men han har likevel en meget omfattende og informativ hjemmeside om alt fra barnebruder til UFO.

God fornøyelse!

METAFORER

For de som måtte trenge det: – metafor er ikke crystal met for kuer, men derimot dette…

Religiøse tekster er som vi veit fulle av såkalte metaforer og allegorier. Vi kan alle – ateist som teist være enige om at disse er ment å bety noe. Uenigheten kan stå om det er en allegori og hva den evt. skal bety. Men en betydning er det. Noe forfatteren har ment å si.
Jesus var jo stor på lignelser. Fortapte sønner, rike menn på reise, snille samaritanere – fortalt for å undervise, lære og oppmuntre. Men og fremst for å gi forståelse. Tegne et bilde av en situasjon som vi trenger en ny vinkel på for å se slik det er.
Virkningsfull pedagogikk 1-0-1.

Men! Så kommer etterlignerne! De som absolutt ikke bestandig er berettiget til å ta opp arven etter Bibelskribenter eller andre innenfor det religiøse.

Nemlig de proffe eller semi-proffe ordgytere og tekstprodusenter. Forfattere har slengt seg på trenden og brukt metoden i årtusener.

Men en eller annen gang så skar dette ut i kålåkeren. For så langt satt forfatteren med en fasit. Han visste hva han eller en sjelden gang hun ville si og hadde en mening med det som lå i teksten. Hvis en kunne finne den så var det et riktig svar på hva det skulle bety.

Men plutselig var det en bløffmaker og unnasluntrer som oppdaget at så lenge det bare SÅ metaforisk ut og HØRTES allegorisk ut – så kom en unna med det. En ble berømt, fikk betalt og havna til sengs med beundrerinner (Det var som nevnt først stort sett menn som drev med dette) Fenomenet er genialt beskrevet i en allegori av H.C Andersen i eventyret "Keiserens nye klær"

Og siden har det blitt slik at det er slik det skal være! Sleng ut noe passe kryptisk i et dikt, en sangtekst, et maleri eller hjelpe oss og Himmelen se i nåde – en installasjon!!!

Hvis dette trigger en assosiasjon, en følelse eller på annen måte gir noe ettellerannet – så har metaforen fungert!

NEI!!! DEN HAR FOR TENK IKKE DET NEI!!!

Dette er en vederstyggelighet! En motbydelig avsporing av et glimrende pedagogisk og kulturelt verktøy – som misbrukes av talentløse oftest høye som hus (Obs! Metafor) dophuer, og såkalte "kunstnere" – som er ei sølvtunge unna tvungen innleggelse!

Skal en metafor eller allegori være gyldig så MÅ den ha en fasit hos den påståtte kunstner. Hvis ikke – og den bare kan tolkes – og alle tolkninger er like riktige, så er den verdiløs og en bløff som bør latterliggjøres, forkastes og glemmes!

Å UVÆRE ELLER IKKE UVÆRE

FN´s big dog H.E. Ban Ki-Moon sier dette om klima og orkanen Sandy:

Two weeks ago, Hurricane Sandy struck the eastern seaboard of the United States. A nation saw the reality of climate change. The recovery will cost tens of billions of dollars. The cost of inaction will be even higher. We must reduce our dependence on carbon emissions.” (Link)

Er det bare meg eller er det litt suspekt at en figur så høyt på strå, ikke veit at det har vært uvær mange ganger verre lenge før et eneste menneskeskapt utslipp av noe som helst?

Jeg veit ikke åssen skolegangen er i Sør Korea . Mulig det tar det Gangnam Style – men sjøl en stjerneelev som Ban-ky burde ha fått med seg at det ikke er ekstrem-vær at ytterst sårbare menneskeskapte korthus ramler sammen i litt stiv kuling!

Det er heller ikke nødvendig å få panikk om informasjonssamfunnet direktesender elendigheten på Twitter! Det gikk faktisk over ende en og annen strømledning for 30 år siden også – med da var det henvist til side 10 i Oppland Arbeiderblad – og ble lest etter føljetongen av Sigurd Lybeck!

Om migrene og meninger om Meningen

Det ligger dessverre ikke for meg å føle denne altomfattende kjærligheten for alt og alle. Jeg veit jeg sliter i forhold til f.eks Skriften for dette – en skal visst ligge temmelig tynt ann om en ikke har kjærlighet. Misforstå meg rett – jeg er ingen misantrop, jeg liker folk, har haugevis av venner og er sosial som fy, men denne liksom ubetingede "Ååååh jeg er så glaaad i dere" følelsen er jeg for kynisk, distansert og kanskje litt for kald til å føle i særlig grad

Det plager ikke meg, jeg ser på meg sjøl som litt på siden av menneskeheten og betrakter dem med et slett ikke ondt glis, men et litt sarkastisk smil, kanskje…

Men HELT forherda er jeg likevel ikke – jeg har evnen til å synes oppriktig synd på folk – og det var det jeg tenkte jeg skulle si litt om da.

Det er mange i verden som regelrett lider – selv her i Norge, og det er fryktelig beklagelig og vi burde gjøre noe med det, men kanskje like ille og som mye av den indirekte årsaken til mye av det vonde er den lidelsen du ikke merker.

– Hæ? Sier du kanskje. – En må jo merke lidelse?
Ehh…må man det? Selv om det er sin egen?

Nei, faktisk ikke. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig – og kan lære seg å leve med og under nesten alle slags situasjoner. Enten det er kummerlige leveforhold, livsfare eller kroniske smerter. Dette er kjente fenomener og jeg har erfart det sjøl. Jeg er ikke hardt rammet av migrene, men jeg har svineriet og det går ann å venne seg til denne lille, ivrige gnomen med slegge og meisel bak øynene. (Sjøl om jeg foretrekker å bestikke ham med Fenazon Koffein for at han skal holde fred) Akkurat i kveld nekter den lille grønne jækelen og ta dosen sin, så det er derfor jeg sitter her og skriver isteden for å sove ;o/

Vel, vi har slått fast at det går ann å vende seg til lidelse. Og de jeg synes virkelig synd på er de jeg mistenker for å ikke engang merke AT de lider.

Igjen – Hæ? Hva er det jeg mener NÅ da?

Jo, her går folk dag ut og dag inn i samme rutinen. Jobb, hjem, familie, helg, jobb, hjem, familie, helg, ferie, jobb, hjem….okey – dere skjønner tegningen? Tredemølle, hamsterkarusell, rotterace – mange navn på denne horungen.

Som barn og unge hadde de fleste en drøm, et håp om at DET skulle de ha opplevd, gjort eller blitt. Hvor mange har realisert dette? De fleste blir fanga inn allerede før grunnskolen er over av Guds forbannelse over Adam "I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød" – for å få penger til å leve livet, må du jobbe i store deler av det livet du skal leve.

For all del! Mange LIKER å jobbe – men mange TROR bare at de liker det. De er blitt OPPLÆRT til å like det, det forventes at du skal jobbe – og du MÅ det. Så – for å komme dit så må du ha utdanning. Du må gå på skole – igjen så adlyder man. Går lydig inn i "slakteriet" hvor det virkelig frie, kreative mennesket blir strupeskåret, blødd og filetert til passende biter i et maskineri som bare har Blitt Sånn – uten at vi EGENTLIG har vært klar over det. Hverken vi, politikere eller byråkrater.

Så kommer neste tvangstrøye – Familien. Foreldre venter barnebarn, en ønsker noen å dele livet med og ikke minst – etter de Tredve så er ikke Alderdommen SÅ fjern lengre, en oppdager at en faktisk blir eldre, noe som før de tredve faktisk bare skjer med Alle Andre. Det er på tide å Roe Seg Ned.

Tvangstrøya er fullkommen snørt til. Knytt med blåknute bak på ryggen og der sitter du og lurer (kanskje) hva i hå som skjedde???

Men de fleste MERKER kanskje ikke dette en gang – i alle fall ikke i det daglige. Uansett – en har jo alltid Helga, Ferien, Sommeren og se fram til! DA skal en få gjort unna mye……Hehehehe Yeah! Riiiight!

"Inte visste jag at disse dagar som kom og gikk var sjælva livet" er et svensk ordtak…

Det er når jeg ser alle disse sjelene fanga i hamsterkarusellen – og ofte ute av stand til å se det selv hvor vondt de virkelig MÅ har det, at min medfølelse VIRKELIG slår inn. Og fordi vi ER fanga i dette – vi GREIER ikke bryte ut – så forårsaker vi at samfunnet fortsetter i samme retningsløse retning. Uten reell forbedring. Plagene og lidelsen – som vi venner oss til – bare endrer karakter. Fra å være en kamp for brød, til å ha smør å ha på brødet, til å måtte kutte ut smør fordi vi blir for feite.

Isteden for å virkelig finne Meningen med Livet, så finner vi oss i livet fordi vi tror det er meningen.

Vel, gnomen bak øya mine skjønte endelig tegninga – You cant beat the amazing Mr Fenazon and his ol´buddy Dr. Koffein – og la seg til og sove, så nå skal jeg runde av dette.

Som kanskje får noen til å heve blikket, rette ryggen og kjenne godt etter: HAR jeg det bra? Er det DETTE som er Meningen for meg? Eller skal dere bare stå der ved samlebåndet og tro at den ulne migrena i sjelen bare Skal Være Der

VIL HA EN SÅNN!!!

Sad_Animated_Gif_Animation_CryingDet er to ting som kjennetegner en blogger – mer en gjennomsnittlig utagerende sjølopptatthet og litt engasjement.

For mitt vedkommende kan en legge til misunnelse…eller det er litt feil, for jeg unner alle suksessfulle bloggere at det går bra, men jeg OGSÅ vil ha en sånn!!! *grine* 

Så satte jeg meg ned da…. eller egentlig så vandret jeg fra kjøkkenvindu til stuevindu – som jeg gjør når jeg tenker. (En vane som har irritert både mødre og kjærester med flere) Uansett – jeg begynte å filosofere over fenomenet bloggere. Hvor mange leser en blogg? Hvor populære er de? Sånn egentlig?

Kanskje det ikke er veien å gå mot feit bank-konto og A kjendis-status. (Jeg ligger for tiden lokalt i Valdres og vaker oppunder H-status – under Margit Sandemo, men over Knut Robøle)

De mest velykkede bloggene er det smårips og sinnajenter som har. Og de seriøse politiske analysene selvfølgelig. Kanskje jeg skulle kombinere sinna rips som snakker om politikk? Voe med kjeften til Anne-Kat. Hærland som skjeller ut Jensemann?

Men igjen – hvor mange leser egentlig det som står? Ripsen sine motetips blir sikkert slukt av wannabees, men bildene mistenker jeg for å bli minst like godt studert av gamle griser med pornorestriksjon på jobb PC´n.

Så begynte jeg å tenke over hvor ofte hadde jeg sett noen av mine rundt ganske gjennomsnittlige mengde av Facebook-bekjente linke til en blogg? Aldri…? tror jeg…? (Nå kan jo mine venner og bekjente være usedvanlig lite data-teknisk anlagt da, men de greier nå å linke opp Norsk Redneck Forening, hva de skal drikke seg på en snurr på og dele mer eller mindre glupe ordtak.)

Sjøl leser jeg ikke en eneste blogg! Jeg har da hær´n fløtte meg nok med å kaldkvæle Jehovas Vitner og ateister på VGDebatt! Så jeg har ingen rett til å kritisere – som om DET noengang har hindra meg!

Så da må jeg bare slenge ut snøret og håpe noen biter – hva må til for at nettopp DU skal besøke en blogg mer eller mindre regelmessig?

Kvinner er dårlige menn

Om styltehæler, ansiktsmaling og fornuftig engangsbruk av kjoler…

Det er noen veldig få områder jeg er fanatiker. Det gjelder stort sett ting som å ta liv og at alle er like mye verdt.
Men at alle er like mye verdt betyr ikke at alle skal eller har like mye de kan bidra med.
Og det må også være helt greit. Jeg har ikke noe problemer med å innrømme – og like vel ønske meg respekt – at jeg ikke er noen atlet, mattegeni eller charmør i pels.

En del av å forholde seg til dette vanskelige begrepet respekt er å tåle både positive og negative sider ved seg sjøl og andre. Men de kan likevel påpekes og bør ikke være tabu.
Det er en del slike ting for kvinner. Min påstand er at med mange unntak så er kvinner ikke dårligere enn menn – men bare dårlige menn. Når de prøver å gjøre en del ting vi er beviselig bedre på.

Kvinner har ingen problemer med å innrømme de er som regel fysisk svakere. Som regel – for Cecilia Brækhus hadde lett greid å ta meg (Hun kunne fått lov også….)

Likeledes så aksepterer kvinner glatt – og menn også – at det er områder kvinner takler bedre. F.eks sies det med grunn til å bli trodd at skulle mann og kvinne føde barn annenhver gang, ville ingen familie ha mer enn tre unger. (Vennligst gjør matematikken sjøl…)

Men så fort du nevner på at kvinner har en del, vel…rart for seg som ikke nødvendigvis inngir tillit til at de kan prioritere og se logisk på ting – så steiler de som ei utemmet hoppe! Og gjør det de kan for å bite, sparke og mer eller mindre kastrere deg.

Skal vi ta en liten oppramsing av kvinnekjønnets evne til fornuftig oppførsel?
Skal vi se….de fleste av dem plager seg sjøl høyst frivillig med høye hæler. Ja, ikke bare det – sko (noe som er funnet opp for å beskytte beina) er blitt en egen bortimot seksuell nytelse for Kvinden. Sjøl om det gjør vondt, er helseskadelig og ser tidvis totalt på trynet ut.

Så – har vi sminke! En maler seg – tenk over ordet – M-A-L-E-R seg på kroppen – for å lure både eget og andres kjønn til å tro de ser bedre ut. Og ikke nok med det – de henger gjenstander fra ører, nese og navle uten noen annen hensikt enn å pynte på en kropp de åpenbart er så bunnløst misfornøyd med, at den bare MÅ flikkes på.

Og ikke mist så lar de seg lure til å bruke penger på sinnssykt dyre klesplagg, som hverken er praktiske, fornuftige eller nyttige. Og enkelte av disse kan hos noen bare benyttes en gang – men hos de fleste må samlingen med klær utvides årtier i forveien før noe er virkelig utslitt. Og hvis en kvinne mot alle solemerker skulle gi beng i dette blir hun baksnakket, uglesett og gjort narr av.

Dette gjelder uten unntak ALLE kvinner! Fra de er 4 til de svinner hen i senilitetens døs så er de bortimot hysterisk opptatt av utseende.

Med dette i mente – kan noen virkelig påstå at denne skapningen er kvalifisert til å inneha fornuftige meninger på lik linje med en skapning som ikke driver den slags galskap?

Selvfølgelig ikke!

Og nå vil jeg ikke høre noe om HVA disse eksemplene ER – det er uinteressant om de er barbariske, dumme, barnslige eller antikvariske, men jeg vil ha forklaringer på hvorfor styltehæler, ansiktsmaling og engangsbruk av kjoler er fornuftig.

Go ahead! Make my day!

Om anorektiske griser og bygdecowboyer

Det stedet jeg kommer fra er ei lita fjellbygd. Et sånt sted som de fastboende lengter hjem til så snart de passerer fe-rista og turistene bare finner sååå idyllisk!

Det er helt okey det, mye bra folk som kommer fra små steder, har f.eks hørt at mora til Gandhi ikke var stort over en–femti! Men det er ikke bare positive ting ved sånne små bygder. En blir fort servert til husmødrenes formidagskaffe om en skulle flyte litt utenfor A4 formen. Jeg veit hva det vil si sjøl om jeg verken kjører i fylla eller lokker små jenter med sjokolade. Jeg gjør noe som er myyye værre i Bygdenorge.- Jeg snakker, eller for å si det slik de ville jeg skulle si det – e prata ikkje diálekt!!
Så der går jeg da, uglesett av historielaget og lyst i bann av Noregs målag! Jeg syns ikke språket mitt er no’ problem jeg, stort sett så skjønner jeg hva jeg sier…..
Men de finnes de som anser en avslepent østkantdialekt for en som bor i Bygdenorge like blasfemisk som å heise Stars n’ Stripes på 17 mai! Og når vi snakker om det amerikanske flagget, så må det da nevnes de stakkarene som er feillevert av storken. Alle de som egentlig skulle vært født på femtitallet i USA, men ble feilsendt til Norge ti år seinere.

De som defineres som Bygdecowboyer. Bygdecowboyen lever et hardt liv, mye verre enn oss dialektavikere. Kan dere forestille dere hvor vanskelig det f.eks er å skaffe seg bønner og flesk i et land der idealgrisen minner om et anaroxia-tilfelle ? For ikke å snakke om klesdrakta, du kan gå inn i en hver bensinstasjon med med respekt for inntjeninga og kjøpe sokkene til Ulvang og lua til Bjørn Dæhli, men kan dere tenke dere hvor vanskelig det er å få tak i no’ så basic og livsnødvendig for en cowboy, som en enkel Stetson?? Kan’kke være cowboy uten Stetson! Boots er jo blitt mote, i så måte har livet blitt lettere for Bygdecowboyene.

Men det er jo også problemer med det, og det er i forbindelse med forplantningen. Bygdekuguttene har jo som andre gutter også sine behov. Og da er det å finne ku jentene, dette var forholdsvis enkelt før boots ble mote. Så du da avtrykka av en cowboystøvel i størrelse 37, så kunne du bare følge sporet og være sikra fangst! Men nå – nå kan du jo oppleve ei jente i Palestina skjerf, snauklippet hårmanke, uten BH og med “SV – sammen om godene” button på venstre bryst, som OGSÅ har boots!! Må jo bli kulturkollisjon av sånt!

Nei, det er ikke lett! Men det finns løsninger! Internett! Sjekking på Internett! Hvis du har tilgang til Cyberspace og du er enten du er gutt eller jente (Hvilke andre alternativer er det egentlig?) så har du sikkert latt deg friste til en aldri så liten cyberflørt. Alt fra en malerisk beskrivelse av du og din utkårede på tur over Besseggen, til ordrett avskrift fra leserbreva i Aktuell Rapport Mange ser litt sånn skjeft på det der! Men jeg mener – hva er forskjellen på å skrive et brev legge det i konvolutt med frimerke og la Norges Chris Clavin’r overta jobben – for så å vente tre til fem dager på et svar- framfor å trykke ENTER og adressaten HAR det du har på hjertet på skjermen sin – STRAKS! Altså – chatting er Den ultimate ekspresspost! Men mange er skeptiske for det. Og det er klart det ER farer med dette også

Vi kan se nærmere på det. La oss ta annenhver av fordeler og bakdeler.

Hvorfor gjøre det! (Skjekke altså)
Grunn 1. Ingen risiko for uønsket svangerskap! Og om det skulle mot alle cybermerker bli et resultat av romansen, får du garantert opp feilmeldinga: “Abort? – Retry? – Ignore?”

Hvorfor ikke gjøre det!
Grunn 1. Du snakker ikke med virkelige mennesker: For husk at hun som gir seg ut for å være den smellvakkre rypa med store pupper og sexy lår – kan være enten er en krysning av Hulk Hogan og søstra te’ Yoda. Eller en vittig skrue på 14 år med en akutt kjønnsidentitetskrise! Evt. kan drømmetypen med egen yact og Mercedeser med ukedagene på, egentlig være onkelen din fra Drøbakk som aldri har gjort et ærlig dagsverk i hele sitt liv!

Hvorfor gjøre det!
Grunn 2. Du har en viltbestand og velge i som snart passerer en milliard! Fra skrivebordet ditt kan du nå alle! Fra Asias skjønne rose, Mjau Ting Tung , sittende på folkebiblioteket i Peking, via Burt Rockmuscle sittende ved Sillicon Graphics maskina si på Miami Beach – til Gudbrand Harabrennstakken, med brukte 286 PC ved kjøkkenbordet, oppi Midre Flåklypbakkebygdgrenda.

Hvorfor ikke gjøre det!
Grunn 2. Det er asosialt! Mens du sitter fordypet og stirrer på skjermen der dine drømmers oppfyllelse skriver små, varme ord til deg, forsvinner venner og venninner ut i verden raskere enn noe breibånd kan bringe noen inn til deg!

Hvorfor gjøre det!
Grunn 3. Du får ikke skremt noen med utseende ditt! Skavanker som et øye midt i panna eller utpreget totendialekt, kan lett kamufleres til en passende anledning byr seg. Aldersmessige forskjeller har også liten betydning. Frustrerte husmødre kan lett få sin daglige dose spenning i tilværelsen uten å måtte forføre postbudet eller en (u)heldig rørlegger! Og Far i midtlivskrise kan opptre som resirkulert tenåring og se om draget på attenåringene fremdeles er der!

Hvorfor ikke gjøre det!
Grunn 3. Du blir avhengig! Mens utålmodige foreldre/ektefeller/samboere roper irritert at “Nå får katta maten din!!!” Så er cyberskjekker’n liiike ved å få nedlagt drømmeviltet! Med vekttap som resultat! Manglende inntak av karbohydrater og et tiltagende kaloriunderskudd, kan lett føre til kompensasjon i form av hemningsløse raid av kjøleskapet i sene natte timer. Dette i sin tur kan føre til at før svulmende nakkemuskler og biceps erstattes av en mage, som ville få en langtransportsjåfør til å sikle av misunnelse! Behandlingsopplegg gjennom Anonyme CocaColikere kan være eneste løsning.

Hvorfor gjøre det!
Grunn 4. Du får erfaring med andre menneskers tenkemåter. Den etter hvert erfarne cybersjekker’n får snart finslipt sine instinkter. Om partneren/offeret er en seriøs flørt eller en desperat, giftelysten person med gjeld som overstiger helikopterbudsjettet til Kjell Inge Røkke!

Hvorfor ikke gjøre det!
Grunn 4. Du generer naboene! Dine forsøk på å skape romantiske omgivelser rundt PC’n med levende lys og dempet belysning får følgende konsekvenser: 1. Naboen (som selvfølgelig er leder i sognerådet) mistenker deg for nattlige, mørke ritualer og antaster deg med vannpistol fylt med vievann! En ganske logisk slutning for de ikke innvidde. Det kan virke noe perverst å sitte naken i mørket foran en boks i sene nattetimer med stearinlys som eneste lyskilde! 2. Du glemmer tid og sted. Lysa brenner ned og antenner PC bordet! Du våkner i det røykdykkeren bærer deg i brannmannsgrep ut til en storøyd naboflokk som har fått sitt livs show helt gratis!

Hvorfor gjøre det!
Grunn 5. Du kan treffe din livs utkårede! Den kvelden du bare skulle snakke tull og flørte med alle, kan du oppleve at nettopp HUN /HAN krysser dine cyberstier. Mens modemet blinker i henført rosa og CD – ROM’n går varm etter å ha spilt “Love me tender” nitusenfirehundreogåtte ganger, sitter dere to og love(r) hverandre evig troskap i det håpefulle grønne lyset fra PC’n!

Hvorfor ikke gjøre det!
Grunn 5. Du kan oppleve at noen DU bare flørter med forelsker seg i deg! Mens du hensynsløst danser som en vårkåt bie fra cyberblomst til cyberblomst, henger den ulykkelige seg i modemledningen eller finner ut hva advarselen om Class 1 Lazerprodukt betyr, etter å ha stikki hue DVD- spilleren.

Konklusjon: Hva du enn gjør i Cyberspace, så vil du oppleve at noen vil ha penger for det

%d bloggere liker dette: