I Dagbladets sin online utgave 27 januar i år, så er det et barn som beviser at utsagnet «av unger og fulle folk skal en høre sannheten» ikke alltid stemmer. For her rører jenta no’ fryktelig! Og det er fæle Sylvi Listhaug som får det:
«Du er redd for å måtte ofre litt. Kanskje du må ofre litt, men jeg personlig, som en 16 år gammel jente, har ikke hatt noe problem med å ofre litt – siden jeg selv vet at både du og jeg har nok til å ofre litt av det vi har. Jeg skjønner det bare ikke.»
Og mange av mine venner – som heller ikke skjønner så mye – deler og liker i vilden sky! Åh det er så flott at ungdommen sier i fra!
AAAARRRGH! Hvorfor er det ikke av-knapp på snakketøyet til unger til de er fylt 25???
Jeg blir rett og slett grinete av å se sånt TULL!
Okey, snuppelure! Sett deg, hør etter og lær!
Vel, overraskelse! Vi er ALLE egoister! Inn til beinet! Hele verden drives av egoisme! Du er intet unntak! – jamen, snufser muligens du nå – jeg har jo empati og sånn!
Jada, det har du sikkert – (hvis ikke er du sosiopat) – problemet er bare at empati er egoisme med melisglasur på!
La meg forklare ned på kjemi-nivå. Når du føler med disse stakkars flyktningene (hvor en del uten tvil har grunn til å flykte) så føles det ubehagelig for deg, ikke sant? Det er ikke godt å være bekymret. Og du vil helst ikke ha den følelsen. Og du veit at hvis det du er bekymret for forsvinner så blir ubehaget borte. Du vil altså hjelpe for at du skal få igjen go’ følelsen. Når en gjør noe for å oppnå fordeler sjøl – hva er det? Hint: Det begynner på «ego» og slutter på «isme»
Så altså – alt vi mennesker gjør er basert på egoisme. Noe som betyr at du bare kan skli ned av din høye ponni og ikke surv over at Sylvi har skjønt mer enn deg!
Følelser er nemlig en ekstremt farlig greie å la seg styre av. En kan ikke kutte dem ut heller, men en må la fakta, logikk og bevis ha kontrollen over dem.
Og fakta her er at ja, vi skal hjelpe. På en måte som hjelper flest. Det er IKKE å gi noen heldige i flyktninge-lottoen opphold her, mens millioner ikke vinner. Dette bør generere en annen og mer akseptabel følelse å la seg styre av – nemlig følelsen av urettferdighet! Med de milliardene vi bruker på noen relativt få, kunne vi gitt det lille kicket som skal til for hundretusenvis til en bedre framtid!
Hvis du søker opp f.eks Hans Rosling og ser hans fantastiske foredrag om fattigdom i verden, så er du hvor mange vi kunne hjulpet på det som er kostnaden av å ta bare en flyktning hit til landet.
Så nei, kjære Sylvi er ikke mer egoistisk enn deg og meg – hun er bare mer realistisk enn du er med dine «løsninger» der du vagt sier du vil «ofre» noe. For tillat meg å tvile på at du veit hva et offer vil si.
For det vi ofrer – hvis vi ikke er restriktive i asyl og flyktning-politikken er svært alvorlig:
Dette har ingen paralleller til jøde-forfølgelse eller nordmenn som rømte til Sverige under krigen – slik mange prøver å framstille det.
Det har isteden en klar parallell og mange likheter med situasjonen i Amerika for to-tre hunder år siden. Hvor folk fra hele verden rømte til Amerika fra forfølgelse, fattigdom og nød.
Problemet i dag er at det er VI som er indianerne! Som det så nydelig ble sagt på spissen med et klistremerke: «Indianerne gjorde ikke nok med innvandringen – nå bor de i reservat«