Til alle som bare leser meg når jeg bare skriver tull og/eller er lei av Breivik – finn en "Åh nå er det pinade snart helg" status dere kan kose dere med og like….;o)

For dere andre så har jeg lyst til – som hobbypsykolog – å stille en diagnose.

Her har vi en person som helt fra han begynte å sanse og sette sammen ting muligens har følt en intens glede ved ros og oppmerksomhet. Muligens kombinert med litt mer enn normalen sjenanse – så den utagerende veien mange med oppmerksomhets-behov velger i barne/ungdomsår ble ikke valgt.

En typisk vestkantoppdragelse (om noe slikt finnes) vil jo forsterke dette med gode manerer – som Breivik blir rost for å ha.
Men hele oppveksten så får han kanskje normalt med ros og oppmerksomhet – kanskje for lite. Poenget er at han vil ha mer. Mye mer! Det er en rus for ham som overskygger det meste. Først og fremst er det hjernen sin han vil har rosen for. Briljansen! Løsningene! Dette er mannen å gå til. Problemløseren. Hvem veit – kanskje han hadde en og annen god løsning og et genialt innfall også? Men det er dessverre ikke slikt som avgjør om du lykkes. Mennesket – irrasjonelt flokkdyr som det er styres av noe helt annet en kvalitetskrav. Det løsningene en velger baseres ofte på begeistrelse og at en lar seg rive med av den ene tingen Anders Behring Breivik IKKE har – charme! Trust me – it takes one to know one!

De salgsresultatene han skryter av har vel aldri blitt sjekka opp – og de vil høyst sannsynlig vise seg å være iallefall middelmådige om ikke elendige. Forfremmelsen var muligens et spark oppover i systemet framfor ut av det.

Vi som ikke har charme er likevel ofte godt likt – som Breivik – når man kommer inn på dem, men den umiddelbare reaksjonen enkelte vekker av empati, tillit og velvære har ikke Breivik – og ikke jeg.

Dette har gjør vondt – i varierende grad. For meg er det en mild irritasjon, men også fascinasjon over fenomenet.
For Breivik ble det en tvangstanke. Og et sinne mot verden begynte å bygge seg opp. – Disse helvetes forbannede middelmådighetene (eller hvordan de nå banner på beste vestkant) som ikke ville se hans storhet! Hans overlegenhet!

Og her kommer sjenansen/oppdragelsen inn. Han er for smart/godt oppdratt/genetisk programmert til å slå løs på noen for å få ut sinne. (Uten provokasjon iallefall) Samtidig vokser tvangstanken hos ham. Til et svart, uoverkommelig raseri over alle. Men han har ingen grunn til å ta noen – de fleste behandler ham bra – høflig som han er. Men ikke noe mer – ingen begeistring, ingen hyllest.
Noe må sprekke.

Og han finner en utvei. Hvis han kanaliserer raseriet sitt mot en sak. Hvis han legger nødvendigheten og det for ham moralsk riktige å drepe noen for å redde Europa fra invasjon – SÅ kan han la sinnet slippe løs. (Saken kan tragisk nok kanskje være mer eller mindre tilfeldig valgt) Fokusert i en iskald, kalkulert tanke om at det han gjør er rettferdig og riktig. Samtidig så slår tanken ham (eller den kan ha kommet først) han får oppmerksomhet!
Blir han tatt i live vil alt – i hele verden – dreie seg om ham! Positivt eller negativt spiller ingen rolle lengre – bare fokuset er på ham!
Fra der av åpnes helvetes porter på vidt, grinende gap.

Så er spørsmålet – er dette en psykose? Nei, vil jeg si – men det er uten tvil en alvorlig personlighetsforstyrrelse. Strafferettslig utilregnelig? Veldig vanskelig, men jeg tror at aktors påstand er "riktig" – siden vi ikke har et bedre samsvar mellom jus og virkelighet, så la oss kalle det psykose – fordi straff har INGEN innvirkning på han. Målet er oppnådd for Breivik. Han har fått over 42 dager med forside i alle store medier i Norge – og mange i utlandet. Og vi ser muligens fram til en ny runde om en anke tas til følge.

Jeg for min del begynner å bli virkelig forbanna fordi vi lar hver eneste lille brikke i hans grusomme plan lykkes. Men selvfølgelig er det ingen som bryr seg om det. Eller hører på meg! Ingen som ser hvor briljant jeg er…..*fikle med revolveren*