Archive for Alt eller ingenting

TANGEN VS RUST

Det første Nicolai Tangen gjorde som representant for sparegrisen vår var å gå ut med at arveavgiften burde være på 100%. Det var nok til at jeg mistenkte ham for å være politisk dum. Tankegangen blir helt feil når du skal forvalte Norges felles økonomiske arv – og så avskriver du prinsippet MED arv! For det er det han sier – arv er en uting.

Vel, han prøvde å flikke på uttalelsen sin etterpå – fordi den gjaldt hans arvinger. Like fullt står meningene hans klart til offentlig beskuelse – en kar som skal forvalte vår arv er i mot arv.Blir egentlig litt som å ansette meg med dokumenterte tallvansker som revisor for Oljefondet. Så ut i fra praksis med ansettelsen av Tangen forventer jeg nå en telefon fra styret i fondet.

Bittelitt mer seriøst så tok jeg selvfølgelig en runde på nett om fyren – og det var interessant. Så jeg sa det på en dertil egnet fora allerede i mars – at dette kom til å bli skandale! Tangen har nemlig en lang historie for å prøve å være ….la oss si lur.Og det er ingen tvil om at han er grisesmart, men han mangler muligens både sosiale og politiske antenner – samt at mottakerforholdene for etiske vurderinger kanskje heller ikke er på topp.

I tillegg virker han litt furten – for nå følte han seg mistenkeliggjort etter alt som har kommet fram. Ja, det er skikkelig slemt gjort at pressa skriver om ting som har allmenn – og økonomisk – interesse for hele Det Norske Folk. Fy for skam!

Men er det så farlig da – siden det han skal gjøre er å tjene penger for oss – og pengeproduksjon får han til. Njai! Problemet blir at han samtidig blir en maktfaktor. En som politikere og andre bestemmere låner øret til – og hvem veit da hva slags radikale merkverdigheter han kan få charmert igjennom.

ROCKESOKK OG NEGLEFIL!

Jeg veit jeg nå blir uglesett og skydd, men siden vi ser ut til å bli anbefalt å holde avstand ei stund til så tar jeg sjansen.

I dag er det den internasjonale dagen for Downs syndrom. Ingen får meg til å – med vilje – tre på meg ulike sokker. (Man har da både æresfølelse og en smule OCD) Men konseptet – Rockesokk – for å fokusere på at 47 kromosomer utløser like mye menneskeverd som 46 er jeg helt med på. Det er en skam at en faktisk trenger en slik dag!

Og da er det en ting som må påpekes – nemlig det ekstreme hykleriet rundt dette! Mange av de samme som med en riktig go’følelse i mellomgulvet stolt poster bilder av sine rockesokkede bein – kjemper OGSÅ med nebb, klør og neglefil for retten til å drepe ufødte unger. Uansett om de har 47 eller 46 kromosomer. Det er «grunn» god nok at det passer litt dårlig med en unge akkurat nå!

Men det er nå slik loven er – noe jeg respekterer, men ikke tving meg til å like det eller mene det er riktig. Så skal heller ikke jeg tvinge dere til å få unger dere ikke vil ha. Men la meg slippe å se på hykleriet deres. Dropp sokkene! Men når dere klarer å kle på dere et par sokker – om enn ulike – så klarer dere også å ta på «regnfrakk» på dere sjøl eller partneren.

Spor av søppel

Selv om dette skal handle om søppel, så skal ikke være en formanende artikkel med den moralske pekefingeren høyt i sky. Langt i fra, det er mer med nesa i veigrøfta kan en si. At det blir kastet søppel i naturen har det blitt sagt og skrevet mye om så det lar vi ligge nå. Jeg bare konstaterer at det har skjedd og at det ikke skulle skje. Nok om det nå  siden jeg nå har brukt fire  fem setninger på å bedyre at jeg ikke skulle mase om å bruke søppelkassene, mener jeg…


Vel, hva var det så jeg skulle skrive om ? Jo det hadde seg slik at jeg som medlem av et av Etnedals mange lag og foreninger i flere år har vært med å plukke søppel til inntekt for klubbkassa. Dette er en fin ordning fra Mesta as (Tidl. Vegvesenet) som lar lag og organisasjoner rydde langs veien før nasjonaldagen til en anstendig pris. Men heller ikke det skal jeg mase mer om nå. Jeg skal heller forsøke å komme meg inn på dette sporet av søppel igjen. Jeg og laget mitt av søppelplukkere hadde fått tildelt en strekning langs en av hovedveiene til Etnedal. Det var flott vær og livet var egentlig ganske greit.(Vi hadde ikke gått så langt at korsryggen hadde begynt å verke ennå, skjønner dere)

Mens vi gikk der med øya i grøfta så begynte faktisk søppelet å fascinere meg. Eller rettere sagt  historiene bak avfallet. Det slo meg at det var utrolig mye søppelet kunne fortelle. Det er ikke uten grunn at søppelkassene er noe av det første politiet endevender i etterforskningen av en forbrytelse. Søppelet sladrer. Det var ikke det at sjokoladepapir, kaffekrus og sigarettpakker var så interessant. Ikke historiene bak heller  det er ingen nyhet at folk mumser godteri, drikker kaffe og røyker.

Men de gjør også mye annet som virkelig kan sette fantasien i sving. Det første som slo meg var hvordan i all verden har dette havnet her? La oss ta f. eks et knust lysrør. Hvordan havner det i en veikant i Valdres? Sitter noen i bilen og plutselig finner et lysrør i bilen ? Oj! Var det der det var! Den virker ikke. Greit (ned med bilruta) Den hiver vi! Låter det lite sannsynlig? Ja! helt klart! Men jeg har ingen bedre forklaring.

Så har vi da dette broderiet jeg fant. Et ikke særlig innviklet korstingsbroderi  med ramme og det hele. Det kunne være et resultat av følgende situasjon: Et barnebarn  som har slitt seg gjennom formingstimene for å lage gave til Besta og Besten. Jeg ser det for meg. Besteforeldrene tar i mot det og med utsøkt falskhet takker det for gaven. Neeei, sååå fint! Har du laget det selv?

På veien hjem så ”mister” de den håpefulles kunstverk. Her er det spor av en liten familietragedie, for neste gang poden er på besøk så lurer han så klart på hvor de har hengt opp bildet hans.

Hm… jeg lot broderi og ramme forsvinne ned i sekken. Fortsettelsen ble for pinlig.

Neste funn var en “Vekk i morgen” eske. Det var et langt enklere hverdagsdrama. Her var forkjølelsen på veg, og i et siste desperat forsøk så hadde en stakkar knasket i seg innholdet i esken. En kilometer seinere fant jeg flaska med nesedråper. Kanskje kuren ikke hadde virket?

Uansett  et lite spor av andre mennesker sitt liv. Folk som jeg kan hende aldri har møtt eller vil møte.

Igjen fant jeg inspirasjon til et familiedrama. Et kontaktmagasin av den mer, skal vi si, fargerike sorten. Her hadde kanskje et par på biltur gjennom Valdres røket opp i en krangel.  Hun hadde funnet magasinet som Han hadde gjemt i bilen og moroa var i gang. I raseri sveiver Hun energisk ned ruta og kaster bladet ut. DER! Forsvinner griseriet ditt! Jeg flytter hjem til mor!

Vel, jeg også fikk mye moro med bladet.

Jeg la det godt synlig i hattehylla på bilen til en kamerat av meg.

En har ikke annen moro enn den en lager på andres bekostning…

Omsider var strekningen vår rein som elva skulle ha gått der og vi kunne ta kvelden.

Til slutt gjenstår det bare å takke han stakkaren som hadde mista hundringsen sin. Isen ryddelaget kjøpte for pengene, smakte fortreffelig. Takk skal du ha. *

(*Første gang publisert i Etnedal Guide)

OM HAT OG EKSPERIMENTER

Det er sikkert flere enn meg som rister på hodet over såkalte verdensledere som åpenlyst skryter av å ha drept påståtte motstandere. (Nei, dette gjelder ikke bare Trump – Obama gjorde det samme)

Dette er så usannsynlig fjernt fra hvordan vi driver politikk og diskusjoner. Og i den sammenhengen er det riktig å tone ned påstandene om hardheten i vår egen debatt – hvor en blir beskyldt for hat, rasisme og trakassering bare en blir litt sarkastisk i de ironiske vendingene.

Det er nemlig viktig at vi hører på vår egen kulturelt baserte siviliserte europeiske fornuft fundamentert i kristen-humanistisk tenkning. For jeg er ikke så redd for bestemødre med litt manglende forståelse for sitt digitale publikum, eller nett-troll med ertelyst. Disse kan vi takle – og hvis de blir for tøffe så gi meg et pip 🙂

Det jeg er skeptisk til er nå myndighets-personer eller de som er opinionsdannere skal fortelle oss hva vi skal mene og gjøre – og det strider mot den før nevnte godt fundamenterte fornuften.

Skepsisen min er også solid fundamentert i forskning. Det beryktede Milgram-eksperimentet
er grundig bevist. Det viser at hvis en person med autoritet ber en gjennomsnittlig person om å skade en annen – så vil opptil 65% adlyde. Selv om det strider mot deres moral og overbevisning.

Dette viser hvor fort vi degenererer siviliserte holdninger hvis vi blindt følger ordre. Og det er slik degenerering av – og mangel på sivilisasjon – som gjør at Trump, Obama og han nå avdøde Midtøstens «Darth Vader» kan holde på slik de gjør – fordi folk adlyder.

Om å skøy

Det har gjort en del forsøk på å definere hva som er typisk for Etnedal. Noen gode forslag har kommet fram. Flott natur, Lundebrua, dugnadsånd og andre ting. Men slik jeg ser det så er det ikke dette noe som er helt unikt. Mot Prekestolen, den nye Svinesundbrua og Frelsesarmen blir liksom det vi har å bidra med i minste laget.

Men jeg har filosofert litt over noe som kanskje er litt mer særegent og spesielt ved denne lille ”avkroken” vår. Det er måten etnedøler omgås med hverandre. Det er et fenomen som kalles å ”skøy” noen. For de som ikke er helt inneforstått med hva dette er skal jeg kort forklare. Det er rett og slett å ha det litt moro på andres bekostning da helst ansikt til ansikt. Dette er noe som mange har som sport. En kompis av meg har nesten gjort det til en kunstart å nådeløst omtale andres fadeser med et bredt flir.

Mest underholdende blir det for alle hvis to som er jamngode i øvelsen møtes.
Så kan en selvfølgelig spørre er dette noe positivt? Skal det være et særtrekk som vi kan dra fram ved festlige høve, så bør det være noe fordelaktig.
Klart det kan være ubehagelig om du har dratt av veien med bil, og uskadd med noe slukøra, kommer luskende inn på butikken. og der står jo så klart en av dalens skøyere og holder på med sitt ukentlige stand up komiker show..
– Jasså, jeg hører du har lagt inn anbud på snøbrøyting. Du skulle visst bruke bilen din som plog, ja, jeg så du hadde testa det borti her. Dette blir svært ser du
Dette blir møtt med tilfredse latterkuler fra publikum.
Det samme publikummet vil, inklusiv skøyeren, selvfølgelig senere spørre om det gikk bra med bilen og interessert høre på at du forteller om hendelsen. Det er ikke så langt fra å bry seg med til å bry seg om her i Etnedal.

Det er heller ikke noe nytt fenomen. Prater en med eldre folk i dalen så ble det sagt og ikke minst gjort mye rart før også. Folk kunne risikere å komme hjem til gården i stupmørke på ski, og oppleve at noen hadde laga til alle tiders spretthopp midt i løypa. Enkelte ble narra til å tro at naboen fora grisen sin med smør. En annen kar hadde fått flotte finsko, som desverre var litt for store, noe en kamerat fiksa med å hogga av skotuppene med øks. Det virker som om humoren var litt mer fysisk før i tiden.

For å prøve å dra en konklusjon på dette så vil jeg vel si at dette er en tradisjon som vi bør ta vare på. Kanskje vi skulle vidreutvikle det å dra det mer inn i for eksempel loklapolitikken. Her blir det stadig etterlys mer liv og engasjement.
Det kunne jo være en ide å arrangere en duell mellom ordførerkandidatene den som var flinkest til å skøy de andre ble ordfører.
Det er jo sånn det fungerer på riksplan kan en få følelsen av.

Nå er det sikkert noen som synes jeg har beveget meg langt ut på viddene, havna bak mål og forsvunnet ut i skodda.
Ja, mulig det, men det er jo ikke sikkert jeg mener alt jeg sier. Kanskje du akkurat er blitt….skøyd?*

(*Resirkulert fra Etnedal Guide 2005)

Mange bekker små…

Nedenfor der jeg bor renner Åfeta –  en del av den verna vannstrengen i Etnedal.
Det hender jeg har besøk av slektninger som er vant til litt ”større forhold”, så de sier at:
Vi tar en tur ned til bekken
Bekk? Svarer jeg,  hvilken bekk?
Slektningene ser rart på meg – og jeg skuler tilbake.
Så går det opp et lys for enkelte.
Unnskyld, vi mente – vi går ned til ELVA!

afeta

Jeg nikker fornøyd og sier at det er helt i orden. Åfeta er nemlig ingen bekk! Bekker har egne navn med ”bekk” i navnet. Rislebekken, Storbekken og den slags.
Det meste kommer som kjent an på øyet som ser, men også på hvordan man velger å se på det. En kan si at Etnedal er den minste kommunen i Valdres, eller en kan si at de andre kommunene er for store.

Noen vil kanskje si at i Etnedal er det ingen ting å finne på. Alternativet er at i Etnedal kan du finne plass og tid til å finne på noe.

Likevel så har vi ikke den kjempeattraksjonen som et badeland, Colosseum Kino eller aktivitetspark basert på tegneseriefigurer.

Eller kanskje det er slik at du blir like våt på Bruit´n, Sandvik og Hellefossen som du blir i Bø Telemark. Filmen har nøyaktig samme innhold i Oslo som i Etnedal – og når det gjelder tegneserier – hvor mange kommuner i Norge har sin egen tegneserieforfatter med minnesmerke i sentrum?

Nettopp dette med Sentrum er litt moro. Jeg må innrømme at jeg har fleipa litt etter at skiltene med ”SENTRUM” kom opp på Bruflat.  Hva blir det neste? Bruflat Syd og Nord?

Men når du kommer ned Venstrevegen en vinterkveld og du ser ut over lysene i sentrum, vel –  det er ikke noe hav av lys, men det er en pen liten innsjø.

Dersom en ser alle disse små bekkene av severdigheter, opplevelser, tilbud og tiltak under ett, så blir det i sum absolutt ingen bekk, men en regelrett flod av muligheter.

Det er slik kommunen nok har tenkt med slagordet sitt ”Minst og best”
Til og med slektningene mine fikk et annet syn på elva Åfeta når de måtte slepe seg opp igjen, dyvåte til skinnet, etter å ha oppdaga at Saghølen – den er djup!

(Resirkulert fra Etnedal Guide 2007)

En vårvandrings viderverdigheter

Altså… jeg lurer på hva det er med meg. Det er jo noe mange gjør – lurer på hva som feiler meg. Og nå lurer jeg sjøl. Jo det hadde seg slik at jeg våkna ved 6 tida – gamle menn må ofte opp om natta – jeg kan sove til morgenen. Jeg sto opp og tok en kjapp før-frokost: banan, melk, kakao og honning i en smoothie  – man er da blitt hipp og cool på Svaberget. (Eller jeg synes fremdeles det nye leketøyet mitt – en stavmikser – er morsom å bruke Kjenner jeg meg sjøl rett varer det i tre uker til) Les videre…

Nyanser av ulv.

Nyanser er ikke det nordmenn er best på. Så tillat meg å nyansere litt.
Muslimer har sterke restriksjoner på bildebruk – og særlig skal den påståtte profeten Muhammed ikke avbildes. Nå kan vi med sikkerhet i grenseland opp til visshet si at Muhammed ibn Abdullah ikke var noen profet, budskapet hans er en rip-off fra jødenes Tanákh (stort sett det kristen Gamle Testamentet) og at fyren tidlig innså at politiske mål letter oppnås ved misbruk av gudsfrykt. Les videre…

Blokkjede.

Husk du har sett det her først.
Eller, neida – flere har sikkert sett begrepet. Den tekniske løsningen bak skal jeg ikke engang prøve å forstå – langt mindre forklare, men begrepet beskriver en metode som bl.a kan brukes til sikker verifisering avtaler uten bruk av kontrakter, mellompersoner eller registre. Noe som er katastrofe for f.eks banker, stat og revisorer.
Så var det spørsmålet om jeg bryr meg?
*Kjenne godt etter*
Nei! Egentlig ikke. De får omskolere seg til snekkere.

Les videre…

# notmetoo

Denne bare måtte komme. De som fra før av synes jeg er dum, kjedelig, teit, skadelig og generelt en ugudelig blanding av pest og kolera må belage seg på at dette ikke forandrer den følelsen.
Sjøl om jeg muligens først kommer til å vekke litt medfølelse.
For det handler om overgrep av seksuell karakter.

Vi går rett inn i historien – og vi gjør det kort fordi den til et visst punkt er klassisk. Jeg var 16, naiv og var bare en skygge av det svarte, holdningsmessige monsteret noen få mener jeg er, men også litt unna den positive bygdeoriginalen flere mener jeg er (Si dai då)
Les videre…

%d bloggere liker dette: