Archive for Alt eller ingenting

Om rus, Rust og blodige tær.

Nå skal jeg tråkke på noen tær. Ikke bare det – jeg skal spenne på meg boots’a, spisse sporene og virkelig klemme til – dette kommer til å gjøre vondt. For noen. Les videre…

KOS!

Vi spør om mening. Hensikt og mål. Svarene vi gir og får varierer – men de fleste er bare en illusjon. Et lag med maling og lakk av varierende tjukkelse over det som egentlig motiverer alt. Det vi alle strever etter er kos! Go’ følelsen i mellomgulvet når det meste er bra. Les videre…

«Så skjer dette!»

Dere har selvfølgelig sett dem! Det begynte på diverse nettsteder for video-snutter. En formel for hvordan du beskriver en video: Den eller de trodde noe – og så skjer det noe som er utrolig – ja, så utrolig at vi faktisk ikke vil tro det. Om vi ser det. Og det gjør vi jo om en oppsøker sånne steder med slikt. Les videre…

HEVNEN!

Som en gul ost hang månen over Kyrkjeknatten og så ned over Graneisbygde med et smil som en klovn med gulsott.
På gradestokken sloss rødt og blått med å dra kvikksølvet til seg, men helt siden solnedgang hadde det ligget uavgjort på null.

Jeg hadde fått et innfall eller anfall av noe slag og hekta hodelykta rundt caps’n og lagt ut på kveldstur.
I egne tanker om rikdom og berømmelse fløt jeg likevel i god fart bortover mot Elveseter. Bommen litt borti vegen glimtet som to røde ulveøyne, men jeg skled lett forbi på sida der noen hadde vært på ferde med en spade i snøplog-kanten. (Kan det kalles snøPLOG-kant når det brukes freser til å holde veien oppe?)

Klovnemånen ble sakte malt over med en surrealistisk akvarell av skyer, og den siste enslige utelampa på ei hytte var snart passert. Refleksene på brøytestikkene kasta små nålestikk av lys tilbake fra hodelykta mi.

Det var da jeg oppdaga at GPS signalene på telefonen og trenings-app’n min var borte.
Det betydde bare en ting og jeg kjente blodtrykket stige. Jeg ville ikke kunne se hvor fort eller hvor langt jeg hadde gått. Og jeg som hadde så godt driv og bein som fungerte! Jeg forsøkte å restarte programmet, men det samme skjedde – ingen lengde eller hastighet ble registrert. Jeg følte meg skikkelig skuffa og snytt.

Så jeg bestemte meg for å hevne meg med å skrive noe som så ut som en spennende Ruste-historie – men helt uten poeng – så dere også fikk dele noe av skuffelsen! Hah! Got you!

Ey! Duh! Luringen!

crazyrust.jpgJa, du ja! Du med dynejakka og caps’n på TV2! Vi må ha en prat.
Oookey! Så du liker ikke muslimer? Hmm.. nei, nei – jeg er ingen blodfan av islam sjøl jeg og heller ikke særlig begeistra for mange muslimers meninger, men bannskap og apelyder på direktesendt TV? Virkelig? Er du så dum eller har du gått på no’ kurs?
Åh jeg skjønner! Sint, hvit ung mann! Hva du er så sinna for da? Står det alltid en sånn svarting foran deg i køa på NAV? Huff, ja livet er urettferdig! Bli vant til det! Les videre…

Hyklernes halebiting

Når en har vokst opp som medfølger, men ikke deltaker i samfunnsdebatten på 70 og 80 tallet, så skjønte en hva det viktige i livet var. Sex! Les videre…

Okey, dette må sies!

Rett som det er så deles det tåredryppende historier om mobbing. Foreldre, foresatte og fagpersoner roper på tiltak og handling. Mange av de samme deler også statuser om åpenbar beundring for Reality TV der drittsekkene og de uoppdragne skaper show, underholdning og blir helter. Utsagn som at « Nei han e’ jaddi tøff!» blomstrer i kommentarfelt, middagsbord og sofakroker. Nei, han (eller noen ganger en hun også) er ikke det! Skal motbydelighet være underholdende så skal offeret også kunne le av det – og det kreves talent, og lang trening! De fleste «Realityhelter» har ikke dette – og heller ikke noe som helst annet å bidra med på en TV skjerm. Men når ungene deres ser hva dere har som helter – så gjør de som dere gjør – ikke som dere sier. Problemet er nemlig ikke at det lages søppel TV, men at noen ser på det. Dette er markedskrefter i sin enkleste form.

Om ost og omkjøring.

I hine hårde dage under mine 10 år bak en pølsedisk, så har en prøvd litt av hvert for å øke salget. Og av og til fikk en god hjelp. Aage Storengen var f.eks en regelrett vulkan av kreative forslag.
Så hadde det seg slik at vegen over Tonsåsen var stengt grunnet veiarbeid midt på sommeren, så all trafikk gikk om Bruflat – og forbi gamle Pumpa. Aage var innom en tur og satte meg på ideen med en Omkjøringsmeny. Les videre…

EVOLUSJON og LEGO.

Dette er ikke noe kjempeproblem i Norge, men Over There er dette virkelig trøblete. Hvordan balanserer en fakta og tro opp mot hverandre i undervisningen? Særlig da i naturfag. Etter hvert som f.eks islam lurer seg mer og mer inn så vil debatten komme her også – kanskje. Så da tenkte jeg like godt jeg kunne presentere fasiten med en gang. Scenarioet er som følger: Frøken Nina har klasse 2 D: og spørsmålet er hvordan en forklarer sjuåringer om evolusjon m.m

– I dag skal vi høre om hvorfor vi er som vi er. Har dere tenkt over det noen gang? Hvis dere tenker på mamma’n og pappa’n deres (eller mammane og pappane for dere som lever i en mine-barn, dine-barn, våre-barn familie. Dere som har en onkel Kåre eller tante Ellen som stikker innom av og til trenger ikke bry dere med dem nå) – så ligner du litt på pappa og litt på mamma (og forhåpentligvis ikke onkel Kåre)

Dere vet hvordan barn blir til? Med et lite frø fra mamma og et enda mindre frø fra pappa? (Ja, Stig det blir kalt å pule, men slike ord bruker vi ikke. Hva? Onkel Kåre gjør det, ja… Vi kan snakke om det etterpå )
Inne i disse frøene er det en bruksanvisning akkurat som når dere bygger med LEGO. (Hva, Stig? Har du 4000 LEGOklosser? Så flott da…Hva? Ja, jeg har hørt det at onkel Kåre selger mange fine bruktbiler og det er fint han kjøper gaver til deg)

Når disse frøene smelter sammen akkurat som når du blander flere farger med Plastelina, så blir det en helt ny bruksanvisning. Akkurat som du kan bygge en helt ny bil med to forskjellige sett med LEGO. Og dere er to forskjellige sette med LEGO. Er ikke det rart å tenke på? (Nei, Stig! Vi kan ikke prøve å bygge sånn menneskeLEGO nå, beklager…)

Alt i naturen er slik LEGO blanding. Det som er så flott med det er at hvis en lever et sted som er veldig kaldt, så kan en bygge dyr, planter og mennesker som tåler kulde, Men er det veldig varmt så kan en bygge skapninger som tåler varme. Måten dette skjer på er at det bygges mange forskjellige LEGOfigurer og de som varer lengst før de går i stykker gir sin bruksanvisning videre til sine barn. Er ikke det lurt?

Vi vet ikke hvordan dette begynte. (Ja, Thea, noen tror det. At det var Gud som gjorde dette. Ja, det stemmer Ali, noen mener det var Allah. Hva Stig? Nei, hysj! Vi bruker ikke sånne ord! NEI, det hjelper ikke at onkel Kåre sier Allah er det)
Mange tror at det var slik, men ingen vet. Derfor er det så spennende å lære om dette. Og hva vi mennesker tror kan dere lære mer i rektor Hildes timer (takk og pris!) og da tenkte jeg dere kunne få tegne deres helt egen LEGOfigur. (Nei, Stig, du kan ikke tegne på iPAD’n din – du må bruke blyant og papir.)

*litt senere etter intens konsentrasjon fra 20 7 åringer bøyd over arkene)*

– NEI! Ali! Ikke brett papirfly og kast dem mot Theas tegning av en skyskraper!

STOFF!

… eller også kalt narkotika har jeg ikke skrevet så mye om.

Les videre…

%d bloggere liker dette: