Archive for E-dalen (Lokalt rett & galt)

Et bygdedyrs beskjemte bekjennelse

Jeg skal ikke bruke så mange ord på å forklare hvordan det har blitt slik, men av en eller annen grunn har det vokst opp flere generasjoner e-døler hvor en del har hatt meg som underholdning – og jeg har hatt dem som underholdning. En kan jo spekulere i hvordan en har gjort det å være ekstremt utrivelig til noe folk oppsøker. Det kan kanskje ha noe med at jeg har lært opp en del unge i ordspill og den påstått laveste form for humor – sarkasme.

Men sjøl om det har vært mest tullprat, så har jeg med mange hatt det jeg sjøl ser på som Praten. Nei, jeg ikke lært dem om bier og blomster eller å kjøre bil forsvarlig. Men sagt mitt om hva jeg mener er noe av det viktigste i Livet – det å velge hva en sjøl vil og ikke hva andre vil en skal ville. Det å leve sitt eget liv og ikke andre sitt.
I denne praten kommer en ofte inn på hva de vil bli når de blir store. God utdanning og høy lønn går igjen. Jeg har blåst litt av dette og spurt om det er det de virkelig vil eller det de synes de ?

Og så er det enkelte som har gitt så teite svar at jeg har mer eller mindre gitt opp og fortsatt opplæringen på ironi.
Slik som denne litt blubbete tassen som i tolv-tretten års alderen satt på den gamle IT’n på ungdomsklubben og presenterte en plan like usannsynlig som å bli prinsesse eller cowboy.

Han var et eneste stort glis når han la det fram, og jeg tenkte mitt – at denne gutten trengte realitetsorientering i langt sterkere dose enn en svartkledd drømmer i cowboyboots kunne gi ham. Så jeg nikka, smilte og prøvde å prate det litt flaue øyeblikket vekk.
Jeg som for en gangs skyld representerte det trygge, trauste og realistiske ville ikke høre på slike barnslige fantasier.

En ting er å drømme om månen, men å virkelig nå den er noe en som e-døl ikke engang skal tenke på. Det var selveste Bygdedyret jeg var den ettermiddagen Joachim Skåren sa han skulle bli verdens sterkeste mann.

I dag vant han sølv i junior VM i benkpress…

La oss slå dem sammen (før de slår oss)

Det er på tide å si høyt det som mange har hvisket. Vår lille kommune greier lett den ene delen av sitt sjølpåførte slagord. «Minst og Best» – og det er størrelsen vi er best på. Men vi er minst på å være best. Det er så nær som null næringsutvikling, administrasjonen har lurt fra politikere innflytelse og politikerne er tilsynelatende fornøyd med å være handlingslamma. Begge parter ser ut til å ha historisk lav tillit blant innbyggerne, hvor ironisk nok flere og flere jobber i kommunen.

Vi må begynne diskusjonen om Minst og Best er mulig og om vi virkelig vil være minst. De aller fleste – meg sjøl inkludert – er ikke for en storkommune i Valdres, og det skal mye til å snu dette. Men å legge diskusjonen død med å komme det i forkjøpet kan være smart.

Vi bør se på røttene våre. Vi kommer fra Sør Aurdal (evt. Sør Aurdal kommer fra oss) Hvorfor ikke gå tilbake? Vi slår oss ikke sammen med, men fusjonerer til noe nytt. Begge kommuner går over i historien, men gjenoppstår som en ny slagkraftig passe stor enhet. Mine damer, herrer og hedøling la meg få presentere: SØNDRE VALDRES!

Vi har et bærekraftig befolkningsgrunnlag, vi har areal, men overkommelige avstander, vi har kraft (SAE og en stor del av VOKKS), og annet næringsliv og vi har inngangen, sjølve porten til et av de beste merkevarene innen reiseliv: Valdres!
Et navn som i dag ikke er en geografisk kartfestet betegnelse, men kan så vidt meg bekjent brukes i navnet på en verdig arvtaker til to kommuner som sammen kan nyte fruktene av et godt historisk grunnlag de har lagt hver for seg.

Setter vi i gang med dette nå – så slipper vi å få trusselen om storkommuen hengende over oss når Siv og Ernas nyutdannede blåruss overtar til høsten. Da kan vi få dette på våre premisser med alle de fordeler det innebærer.

Så folkens – diskuter dette og del det – før vi slår oss sammen igjen.

Om valg, spurver og kanoner.

Det er snart valg til Stortinget. Det skal jeg muligens si mye mer om ved seinere anledninger, men nå skal jeg bare fortelle om to spurver som satt på beste Vestkant i Oslo og beklaget seg over plassen.
Nei, huff altså, sier den ene – jeg vet ikke min arme råd hvor jeg skal plassere redet mitt. Andre har bygget rede på hver eneste ledig plass.
Tja, sier en andre – kan du ikke bygge på Stortinget da? Der er det ingen som har rede på noe som helst.

Les videre…

I bygdedyrets arkiver

Bygdedyrets Arkiver – er en ny blogg jeg skal starte tenkte jeg. Der skal jeg legge ut alt jeg veit, tror, har hørt og kan finne på om folk fortrinnsvis i E-dalen. Så skal jeg barrikadere meg på Svaberget.

Reaksjonene nå vil jeg tro var alt fra tilnærmet seksuelle siklende ekstase til panikk og akutt bukse (eller skjørt)- skjelving. For selvfølgelig har jeg ikke tenkt å gjøre dette – jeg har bare litt lyst :o)

Les videre…

Om Kyrkjelenningen, konspirasjoner og Oppstandelsen

Det er fredag – ikke den lange, men det nærmer seg. Derfor tenkte jeg vi skulle se litt på den lokale påskekrimmen og trekke litt linjer til den religiøse høytiden. Kanskje det ender opp med en korsfestelse eller to…

Jeg har – forhåpentligvis – en del «uttabygds» lesere og noe i sakene vil være lokalt, men heng med for det kan dreie seg om en aldri så liten «konspirasjon» på nasjonalt nivå. Og til de «innabygds leserne» – sorry for at dette blir langt.

Les videre…

ETNEDALSLOVENE

1. Ros aldri nokon – tei dei heller i hjel.

2. Dersom du ikkje kan dolke nokon i ryggen, så prøv å skyte dei på langt hald.

3. Dei som teier likar ikkje det du gjer – det gjer heller ikkje dei som roser deg.

4. Det er farlig å tenkje nytt. Ein ettendøl gjorde det for 300 år sidan – han er dau no.

5. Ingen krone er så godt anvendt som den andre ikkje har tjent.

6. Andre folk er til for å baksnakkast.

7. Gløy aldri gamal urett – borna dine skal også ha noko å gle seg over.

8. Ingen som snakker er ettendøl – berre dei som pratar. (Dersom alle forfedrar har levd heile sitt liv i dalen sidan før Svartedauen)

9. Alkohol og andres ulykke er einaste grunn til glede.

10. Stol aldri på nokon – aller minst deg sjølv.

11. Alle som kjenner nokon som kjenner nokon som kjenner nokon i Oppland Bygg & Anlegg AS er inhabile.

 

ETNEGAL?

Dette har jeg tenkt en del på – lenge. Både før og nå så dukker det ofte opp folk som er misfornøyde med ting i E-dalen. Da særlig i det som er satt til å organisere tjenestene vi har i fellesskap, men også tjenestene.
Særlig i de sosiale medier kan både det ene og ikke minst det andre komme fram. Ikke bare av de som skriver, men ikke minst av de som liker. Der kan man lese mye….

Det er særlig noen punkter som går igjen:
– Servicenivå
– Generell uvilje mot service
– Uinteresse (muligens et nytt ord – en neologisme – så i henhold til Breiviksaken er jeg sikkert psykotisk)
– Vi har nok med vårt (les papirarbeid)
– Total svikt i næringsutvikling (Finnes ikke nevnt i budsjett eller årsmelding flere år på rad)
– En arbeidskultur – sterkt adskilt fra privat praksis hvor en må "hive seg rundt" når noe haster.

Nå har jeg masa om dette på diverse arenaer i ganske lang tid – og litt har jeg funnet ut. De fleste politikere få ikke gjort noe med det fordi byråkratiet har bortimot all makt. Når man ikke innrømmer maktesløsheten så kommer en med at det er nå ikke SÅ ille heller. Og så har vi jo så mye flinke folk! (Jada, vi har det! Men ikke hold dem nede så de slutter i jobben!) – Ja, ja også lyt mø tenkje på det at mø ha då både grønt lau, freda elv og ikkje va dæ no so kaldt i vinter heldan….
Eller man kommenterer det ikke i det hele tatt. (Underforstått at hvis Rust nå snart holder munn kan vi gå og drikke kaffe)

Og sånn har det vært i alle år – MÅ vi snart se på HVEM vi velger inn? Må vi snart slutte å tru at det betyr noe om du er SVer eller frepper i Etnedal? Må vi snart slutte å tru at politikk er uinteressant? Er det på tide å begynne å være litt tøff i trynet? Si det en mener – og stå på det? Okey, greit! Den og den saksbehandleren VIL slutte å hilse på deg på butikken – Ja? Og så? Den kunden vil kanskje handle din tjeneste eller vare hos konkurrenten – men den prisen må en nesten betale for å engasjere seg.

Noe er riv, rav ruskende galt her – og har vært det lenge! Enten får vi gjøre noe med dette – eller så får vi skifte navn og slagord – fra Etnedal – minst og best til noe annet så folk iallefall veit hva de går til – f.eks: ETNEGAL – Reis videre!

%d bloggere liker dette: