De frie slaver

Dette er forsøksvis litt dypt, eller – Du har førr go’ tid og tenkje på mykje tull du! – som enkelte vil si før de stikker handa ned i snøfreser’n eller innunder kurumpa igjen. Vel, dem om det. Hvert år sånn litt over midten av mai, så står det under tvangsmodnet bjørkelauv en dress, drakt eller bunadbehengt figur i det ganske land, og forteller om hvor heldige vi er her i steinrøysa som har frihet. Vi er visst frie mennesker må vite. Og ikke minst så har vi det så godt!

Jada, jeg benekter ikke at vi har både vært heldige og har gjort et og annet riktig. Jeg prøver stadig å fortelle dette til de som vil blande ut og opp denne oppskriften vår med hjemme-og bortebrent fra fjernere himmelstrøk, som ikke har vært like heldige eller gjort like gode valg. La dem prøve vår oppskrift der – er mitt forslag. Men vi skal dypere enn dette. Helt ned på Meningen Med Livet.

Er det en hensikt som gjelder for alle siden en nå først er i live? Før en svarer på det må en avgjøre om en er ugudelig eller gudelig. Men glem utrykk som ateist, religiøs, kristen og agnostiker på dette nivået, bare svar på om en oppriktig mener at eksistensen av noe ikke kan være forårsaket av noe bevisst og intelligent som har satt i gang alt. Hvis svaret på dette er – ja, så ha et fint liv. For da har vi svart på spørsmålet om meningen – det er ingen overordnet hensikt med menneskelivet, så kast ikke bort tida med å høre på meg.
Hvis en derimot i det minste holder muligheten åpen for en hensikt med universet, så kan det også være en mening med livet
– Barn er meningen! Vil mange si. Re-produksjon og arvinger. – Ein lyt ha nokon ette seg, vait du! Blir det sagt (Ofte av de før nevnte nedi snøfresere og innunder kurumper.)
Siden det er vanskelig å gjengi den pinlige tausheten som etter en stund oppstår når en presser folk på hvorfor dette er meningen, så konkluderer vi med at meningen om Meningen er svært forskjellige. Det er nemlig ikke Meningen jeg er ute etter – i alle fall ikke å definere den akkurat nå. For det var frihet som var temaet – har vi det?
Først og fremst så forutsetter vi at det er en mening og en hensikt, samt at den kan variere fra person til person. Men er vi fri til å være meningsfulle og ha en hensikt?
Og her er vi tilbake til festtalen på 17 mai. Vi bor i et land hvor vi har enten medfødt eller ervervet statsborgerskap. Vi eier en del av de muligheter og ressurser som tilhører dette landområdet. Dette blir vi mer eller mindre uuttalt opplært til – og opplæringen er ikke frivillig. Det er ikke skoleplikt i Norge, men det er opplæringsplikt! En har altså som innbygger plikt til å både få og bli gitt opplæring i et godtkjent pensum. Kunnskap og lærdom kan være viktig, men det er ikke frivillig å få det. Allerede her innskrenkes friheten vi blir påstått å ha. Fordi noen kan velge anderledes av dumhet eller andre grunner så tvinges folk.

Og slik fortsetter det. Det er ingen arbeidsplikt, men det forventes at om du er frisk og på andre måter i stand til det, så skal du tilby det en har av muligheter mot økonomisk godtgjøring. Og en del av dette tilfaller fellesskapet. Og det er også lovfestet. Og det er tvang! Og det merker en på folk. Hvis dette var av egen fri vilje, så ville ikke Fredag og Helga vært ukas høydepunkt for de fleste. To fridager ville ikke vært så etterlengtet, snakket om, hyllet og inntullet i alkoholens tåke for mange om det ikke var noe annet ellers i uka de ville glemme og rømme fra!
Av og til når jeg ser på noen som har en jobb de åpenbart mistrives med, så får jeg nesten dårlig samvittighet for å bry dem med å servere meg mat, eller gjøre noe annet de får betalt for. For det er så tydelig at dette gjør de bare fordi de må – ikke fordi de vil. I mi bok er det slaveri.
Jeg har prøvd å vri meg unna en del av de i alle fall uskrevne lovene. Jeg har aldri hatt en fulltids «ordentlig» jobb, men så har jeg også mange ganger lagt inn mer enn vanlig arbeidstid og oversett både helg og ferier fordi jeg har gjort noe jeg liker i de uvanlige «jobbene» mine! Det har straffa seg. Helsa er muligens en ting, men viktigere her er at hverken bygdedyr eller de som regulerer samfunnet liker at noen ikke følger strømmen.
Kort sagt kan en si at det meste er underlagt en forventning, regulering eller paragraf.  De vil fylle store deler av Internett å gi eksempler på alt dette, så la oss heller se på hva vi har frihet til – hvis noe slikt finnes?

I dette gode, påstått frie landet vårt så ligger naturen åpen for fri bruk. Så lenge du ikke vil bruke den med bil, ATW, snøscooter, bygge hytte, jakte når du vil på hva du vil, bygge en vei, hogge ved eller tømmer eller ta med deg stein hjem! Men gå der kan en – hvis en ikke forstyrrer en hypersjelden mutert spettspurv med sosial angst!

Men! Vi kan jo si hva vi vil! Der ligger den enorme forskjellen mellom et diktatur og et demokrati! I et diktatur kan du ikke si hva du vil og hva du ønsker betyr ingen ting. I et demokrati kan du si hva du vil og hva du ønsker betyr ikke noe der heller!
For skulle en f.eks ønske at flere skulle se det slik, reagere og bli med på å forandre hele samfunnet til hva vi vil og bør og ikke bare hva vi skal og, så blir ikke det oppfylt av de som fritt slaver rundt og med meg.

%d bloggere liker dette: