DEN følelsen…

Når en du har bestemt deg for å mislike innfrir forventingene!
Og jeg har bestemt meg for å mislike Jo Nesbø! Ganske enkelt fordi han er alt jeg ikke er – en real anti-Rust (Verre enn deg også Kenneth Storsveen – lang intern historie)

Jo bestemte seg for å bli fotball-proff i Tottenham – og var på god vei til å lykkes, før universet sparka bein på ham og tok begge korsbåndene (Ha-ha! En skal tross alt ikke lykkes med drømmene sine) Verden 1- Nesbø 0. Det er sånn det er for de fleste av oss.
Men Jo han gir ikke opp – og får seg en ordentlig utdanning, jobb og karriere. Som siviløkonom og jobber som børsmegler. Da er det jeg begynner å mislike ham. Først idrettstalent, deretter tall-talent. De to tingene jeg aller mist får til. Men han har er låst i en A4 jobb, så han kan tolereres. Verden 1- Nesbø 1. Det er sånn som skjer for noen.

Men trur du ikke at gauderen da går stad og blir rockestjerne! I Norge! Og veldig bra er det også! Som en litt nedtona, urban gitarbasert utgave av Hellbillies! Verden 1 – Nesbø 2. Nå begynner det å bli plagsomt! Sånt skjer ikke!

Men så blir det bare verre – eller bedre for Jo. Han skriver bok. Og får den antatt under pseudonym – jada, la oss gni det inn – at han ikke trengte noe drahjelp (eller ville bruke det) fra han derre i Di Derre. Stillingen er da Verden 1 – Nesbø 3 – and the crowd goes wiiiiild! Fordi den ene bestselgeren etter den andre triller ut som tonene i Jakka mi og 14 Kvinner.

Så ringer Hollywood. Der de fleste ordsmørere spør hvor sjelen skal leveres og hvor de skriver under i blod, så er Nesbø cool.
 Njaai, tjaaa.. hvis en av disse tre vil regissere filmen så skal jeg vurdere det. Lista inneholder bl.a Martin Scorsese. Martin Taxidriver, The Departed og-jeg-har-deNiro-på-speed-dial Scorsese!!!
Og så skjer det umulige – Scorsese sier ja. Verden 1 – Nesbø 4.

Det er rundt de tider at lesende kompiser begynner å mase på meg at jeg bare MÅ lese Nesbø – Harry Hole er helt min gata visstnok. Nå leser jeg veldig lite norsk – stort sett fordi jeg er bortskjemt med svensk (Gulliou) Sør-Afrikansk (Smith) og USofA (King, Clancy, Deaver og Koontz) – og synes det er for kjedelig det som utgis her. Hederlig unntak med Tom Egeland og Louis Masterson selvfølgelig.

Så siden jeg da likevel skulle ha noe til julelesning så sjekka vi om Sjørøverbukta hadde noe av Nesbø. Joda, det hadde de. Bare ikke den jeg ville ha. Flaggermusmannen – siden jeg ville begynne med den første. Jeg har ikke noe i mot å kjøpe hverken bøker, film eller programmer, men er det tilgjengelig gratis – så vil jeg teste det først. Så jeg gjør noe jeg aldri ellers gjør – bruker penger på noe jeg ikke veit hva er. Flere kroner inn på Nesbøs velfylte konto – det var nesten ikke plass til mer.

Så begynner jeg da – og blir først skuffa. Ikke fordi det er bra – for det hadde jeg faktisk forventa, men fordi det ikke var så bra. Det var ikke direkte dårlig, men det var noe som ikke hang i hop om hvordan Harry Hole blir tilsynelatende tilfeldig dratt rundt i Sidney.
Men så – midt uti boka går Harry på en smell, det blir hylende morsomt – og så vrir plottet seg og det som bare virka dumt til å begynne med legger seg pent på plass i meningsfull historie.
Så joda, Jo Nesbø kan skrive. Noe som etter alt skrytet altså var forventet. Han får til dette også. Jeg kan fortsette å mislike ham – sjøl som Harry Hole fan…

%d bloggere liker dette: