– En Deigolv Digre fabel

Onsdag 4 november 2020 Klokken 16.50 lokal tid Washington DC

TV2’s Fredrik Græsvik hadde for en gangs skyld vanskelig for å finne ord. (Noe han delte med store deler av verdenspressen) Av alle skrekkscenarioer (og drømmesituasjoner for en klikk-basert mediaverden) så hadde ingen sett for seg dette.
Fredrik svelget og begynte med et …..eeeeh. Før han måtte svelge igjen og kremte.
– … det vi nå er intet mindre en ufattelig.
Igjen så stoppet det seg og han måtte ty til journalistenes nødløsning nummer en – oppsummering så langt.
– Det ble tidlig klart at Joe Biden ville vinne det amerikanske valget, men slik som meningsmålingene tok feil ved forrige gang i forhold til president Donald Trump, så har de igjen bommet totalt. Det var antatt at Biden ville vinne med god margin, men han har nå vunnet med et veritabelt skred av stemmer. Mange har spurt seg hvordan den sittende presidenten – denne tikkende bomben av uforutsigbarhet og irrasjonalitet – ville reagere på et tap. Hvor en knepen seier for Biden ville framstå som det verste i forhold til mulige innvendinger fra president Trump. Men samtidig fryktet mange reaksjonene om Trump måtte lide et solid nederlag og reaksjonene på en total ydmykelse.
Det vi nå har sett har som nevnt overgått alles villeste fantasier – noe som ikke sier lite når det kommer til de siste skandaløse 4 årene.
For få minutter siden entret president Donald Trump scenen og holdet sin resignasjonstale …
Fredrik måtte trekke pusten og stirret så inn i kameraet uten å klare å fortsette. Han tok seg så tydelig sammen.
– Og for en tale! Den var kort og …… vel, det er trolig en tale som vil gå over i verdenshistorien som en av de største. Denne vil rage oppe hos Kennedys Berlin-tale og Luther Kings Jeg har en drøm.
Fredrik måtte bare kutte og signaliserte det til kameramannen.
– …eeeeh, vi skal se den på nytt.

Tidligere samme dag – klokken 10.30 lokal tid Washington DC.
Pressesekretær for president Donald John Trump Kayleigh McEnany var ikke lettskremt. Men nå var hun redd. Av alle de anfallene av forskjellig karakter hun hadde sett – og overlevd – av presidenten så var dette de mest skremmende. Det var ingen rasende runder i Det Ovale Kontoret. Ingen doble knyttneveslag i bordet. Hun hadde sett historisk uvurderlige gjenstander bli kastet i veggimellom og hørt karakteristikker på personer som ville fått presidentens famøse «grab them by the pussy» uttalelse til å virke som trivelig koseprat.
Men denne gangen var det enda verre. President Trump satt sammensunket i stolen bak skrivebordet. Armene hang ned og det samme gjorde hodet. Det var en vanligvis over 190 cm inkarnasjon av nederlag i litt for stor dress som nå fløt utover i stolen i stille total resignasjon.
Vise-president Pence sto med ryggen til og så ut av vinduet – som om han hadde langt viktigere ting å studere utenfor. Resten av staben sto fordelt rundt i ovalen – like usikre og skremte som Kayleigh.

Dagen før kl. 23.23 lokal tid Torshaugen – Etnedal.

Deigolv Digre tømte den siste slurken isbit-svalet Fiin Gammel Cognac og hadde bestemt seg.  Dette måtte gjøres noe med. Tegnene var soleklare – sjøl de lysskye vist av svartekunst og annen trollskap. Men først og fremst nyhetene på den digre 62 tommer skjermen i gnomhulens storstue var entydige – Donald Trump kom til å tape så det suste! Nå kunne ikke Deigolv brydd seg mindre om verdslig og menneskeskapt politikk, men han følte et visst slektskap med Donald. En underdog som hadde greid det umulige – på pur hevnlyst etter å ha blitt skøyd av daværende president Obama – hadde overtatt både kontor og posisjon etter Barack. Eller Barkrakk som Rusten yndet å kalle ham, tenkte gnomen med et skjevt smil.
Men altså Trump! En ting var kaoset som fulgte – på ingen måte alene forskyldt av Donald alene, men han hadde bidratt. Men samtidig hadde han gjort ting som Deigolv så klare spor av sluhet og fanteri som kunne vært trollpakk verdig.
Deigolv hadde rett og slett ikke lyst til å se Donald John Trump styrte i flammer og bli ydmyket på det grøvste. Nei, her måtte det handles!
Gnomen klatret opp i en utsøkt og dyr gamingstol og med noen besvergelser og for det meste godt og for lengst glemte formularer fyra han opp epostprogrammet.  Nå ville moderne teknologi i skjønn forening med eldgammel magi sørge for at den påtenkte eposten havnet der den skulle.

Tilbake til onsdag 4 november 2020 Klokken 17.08 lokal tid Washington DC.

Kayleigh kjente noen rørte ved armen hennes. Bak henne sto en av undersåttene – gnomene som hun tenkte på dem som – i administrasjonen.

Han – hun husket ikke navnet en gang – så også livredd ut, men også ivrig. Spørsmålet var hvem eller hva som forårsaket hva – det var aldri lett å vite under Donalds på ingen måte forutsigbare dagsorden.
– Du bør se på denne …. Kontor-gnomen holdt fram en iPad. Muligens var det den uvanlige og lammende skrekken som gjorde at hun faktisk tok imot den og leste.

«Kjære Herr President!
Hvis dette ikke ordner seg for deg – noe jeg håper inderlig at det gjør – her er en måte å lande på føttene.

Hvis Sleepy Joe vinner og du dessverre må holde en resignasjons-tale – her er hva du kan si.

Innrøm noen av de angivelig «løgnene», innrøm at du har villedet og spilt et spill med røyk og speil – alt for å forvirre og forvirre fiendene til dette fantastiske landet ditt

Når mr. Putin, nordkoreanerne og kineserne forhandlet med Obama og hans forgjengere visste alltid hvordan han og de ville reagere og handle – de har høyt utdannet psykologer og atferds-forskere for dette – akkurat som du har. 😆

Men med deg Sir – var alt totalt uforutsigbart og usikkert. En helt genial strategi! Noe som ga US Of A en enorm fordel i f.eks. forhandlinger. Du Sir var ikke helten Amerika ønsket seg – du var monsteret de trengte!»

Kayleigh stoppet der og bjeffet ut ordrer. Til og med Trump selv løftet hodet – han så langt verre ut nå i virkeligheten en han hadde gjort etter sminken for noen uker siden. Den som hadde vært en del av operasjonen for å få det til å se ut som om presidenten hadde hatt COVID-19

Det tok bare en time med frenetisk taleskriving så var Trump på scenen. Nysminket – nå for å oppnå motsatt resultat. Han så frisk, opplagt og ved godt mot. Noe han også var. Det tok bare ti minutter å meddele budskapet – som forårsaket total sjokkert taushet – før kaoset brøt løs.
Akkurat som Deigolv Digre hadde planlagt da han skrev den siste linjen i mailen.

«Sincerely from Norway»
Deigolv tenkte seg om – hvem skulle han signere med? Et bredt glis gled fra øre til øre rundt lange, gule ujevne hestetenner. Så signerte han.

Trump var tilbake i Det Ovale Kontor – for en av de siste gangene – for denne gang i alle fall
Eks-presidenten – men moralsk vinner til evig tid etter Talen – løftet sin signatur pekefinger, men istedenfor det velkjente You’re fired! – kom det:
– Get me this fuckin’ genius on the phone. I got a job for him!

Onsdag 4 oktober kl. 22.51 lokal tid – Svaberget.

Rustens MOTO kimte sin fastsatte gammeldagse ringetone. Eieren satte Billy Joel på pause og så på displayet.
– Farian han smette! Tenkte han spørrende. – USA nummer?