En grisete utfordring.

Et av mine favoritteventyr som liten var historien om de tre små griser. Jeg har i grunn alltid likt griser, de er morsomme å se på og smaker godt! Den store stygge ulven hadde jeg også sansen for, paradoksalt nok.

Og dette er da innledningen til dagens lille solstreif. Arfan Bhatti, Mohyelden Mohammad og Ubaydullah Hussain, eller De Tre Små Griser som jeg kaller dem (må ikke forveksles med de mer interne Fire Små Griser). For uinnvidde kan jeg anbefale Google eller Rustepedia.  Nok om det, førstnevnte har det vært behagelig stille fra de siste par åra, men Molle og ‘Dully – som jeg også levnet noen ord her forleden dag, ser visst fortsatt ikke ut til å ha funnet sin plass. For ordens skyld de er ekstreme islamister, som på tross av å ha tilbrakt hele- eller mesteparten av livet sitt her til lands, avskyr og hater stort sett alt kongeriket Norge står for som nasjon.

Et av deres største forbilder er nå avdøde (får vi håpe) Osama Bin Laden , det sier vel egentlig mye….
Men så kommer paradokset – litt sånn som med meg og eventyret. De blir værende her, selv i godt voksen alder! De er stadig ute i media, som av en eller annen grunn gir disse surrehuene dekning. Meg med flere har jo mer eller mindre ufrivillig fulgt disse ørkennissene siden de var relativt unge og begynte å forpeste div. nettaviser.
Alle utsagn tatt i betraktning burde de jo rømt dette forferdelige landet ved første anledning etter de ble myndige, men neida… Men av en eller annen heeeelt uforståelig grunn så blir de her likevel. Det er nå rart med kjøttkakene til a’ mor – eller kebaben i dette tilfellet…
De har fått utallige oppfordringer om å kjøpe enveisbillett fra Gardermoen, uten at det har ført frem. Det hele blir litt som barna som truer med å flytte hjemmefra, nøkker’n står i døra og det er ingenting som stopper dem, likevel er truslene tomme som lommeboka til Rustern to dager før påfyll!

Med så mye ord og så lite handling trenger man hverken være Snåsamann eller Terje Bjørnødegård for å skjønne at det ikke akkurat er veddeballer som henger under kjortelen til Dully & co. Problemet er nemlig at det er litt for bekvemt å bli værende. Sulle rundt i kjortel, sove lenge og stort sett bare spare skjegg – og likevel få betalt for det! (Nei, Per Øfstaas, jeg snakker ikke om deg nå.) Skjeggebusene hever hver måned sin trygd i det demokratiske velferdssamfunnet de lever i – og hater, uten å løfte som mye som en finger for annet enn å nedkalle Allahs vrede på sine med-mennesker.

Men nå skal dere høre her, grisekno en og to. Jeg utfordrer dere herved til duell, dog ikke fysisk siden jeg har slutta å banke småunger. Neida, en fair duell der dere kan prøve å forklare meg hvorfor dere har rett, og vi tar feil samt hvorfor dere fortsatt er her! Jeg på min side lover å plukke argumentene deres fra hverandre så effektivt og smertefritt det lar seg gjøre! Kors på halsen, alt det der. Eller halvmåne på halsen for deres del da…
Flott, da ses vi på VGD, hansken er kasta!

PS. Ikke ta opp den hansken – jeg tror det er svinelær…

 

%d bloggere liker dette: