Etnedal – erobreren!

Kommunesammenslåing! Temaet engasjerer, det skulle bare mangle. Som varapolitiker følger jeg dette både litt fra inn- og utsida, og tenkte at nå var det på tide å la komikeren hvile litt. Altså, spøk til side, dette er ramme alvor!
Jeg leser i Vallersen fra tirsdag 13.11 at det er sterke signaler fra kommunestyret – på tvers av flere partier, som mener det er Valdres – og kun Valdres – vi skal orientere oss mot. Et hederlig unntak er ordfører-Toril som ikke ønsker å avfeie Nordre-Land som alternativ helt enda. Videre peker hun på et par meget sentrale punkt jeg kommer tilbake til.

Jeg mener det er helt feil å orientere seg bare mot Valdres, ja faktisk både naivt og til tider uforståelig. At vi ligger i Valdres og føler oss som Vallers anser jeg som ikke-argumenter, så de kan vi spares for i kommentarfeltet. Hvorfor? Jo, fordi Valdres er en region, og den vil vi uansett være en del av. Så var det dette med følelser da. «E føle me nå som ein Vallers‘» – Det er forbausende mange som bruker dette begrepet med tanke på alvoret i dette. Hva vi som enkeltindivider føler er revnende likegyldig. Her må det fattes beslutninger basert på realiteter. Dette handler om deres barn og barnebarns fremtid i Etnedal! Vi må kanskje tenke 100 år frem i tid! Vi skal fortsatt være ettendøler , bosatt i Etnedal selv om kommunevåpen og navn muligens må vike.
Vi har alt mange felles tjenester i Valdres. Bl.a legevakten på Fagernes, som i verste fall forlenger reisen med to timer om du må derom før ferden går til sjukehuset. Er du noe mindre ettendøl av det? Synker følelsen av dølhet fordi et interkommunalt selskap henter søpla vår?

Vi må dra hue opp av sanda og se hvilke kort vi har på hånd i forhold til de vi ønsker å forhandle/samarbeide med! Og ikke minst så må vi tenke offensivt! Det er ikke snakk om at vi slukes eller blir oppstykket – det er vi som legger under oss og deler! Etnedal – erobreren!
Før har jeg foreslått et samarbeid med Sør Aurdal, men det er ingenting i veien for å utrede andre alternativ, eller kombinere dem.

Så her noen argumenter hvorfor vi absolutt ikke bør forkaste Nordre Land som alternativ før vi har fått en skikkelig utredning. For det første ønsker de å samarbeide med oss, det er et godt utgangspunkt. Det er alltid lettere for en invasjons-styrke når de innfødte hilser en velkommen. For det andre eier vi et ikke helt ubetydelig kraftselskap – VOKKS – i sammen fra før. Et selskap som har betalt ut ca 70 millioner i utbytte til eierne sine i løpet av de siste ti åra.
Og hva kan så skje med VOKKS om Etnedal blir en del av Valdres storkommune? Valdres har jo sitt eget energiselskap og vil mest sannsynlig cashe inn og selge vår andel. Og da er det faktisk en overhengende fare for at hele infrastrukturen for strømnettet vårt havner hos Eidsiva. Visst har Nordre Land forkjøpsrett, men Eidsiva er en gigant i forhold og vil kunne kjøpe til langt høyere pris. Og hva med høyspentfeilen i Svilosen lørdag formiddag når nærmeste energimontør bor i og har hjemmevakt i Brumunddal?
Hvis vi nå fortsatt tenker oss selv i en storkommune i Valdres, bør vi jo i så fall selge vår andel i VOKKS FØR vi evt. blir en del av det. Da har vi i hvert fall muligheten til å bruke pengene fra salget i Etnedal! (Vi skulle vel hatt et operabygg og et par museer?)

Så var det Synnfjellet og Lenningen. Et sted med mye potensial og som peker seg klart ut som et område der næringsutviklingen vil foregå de neste tiår. Vil Valdres som storkommune være interessert i å utvikle Synnfjellet og Lenningen-området? Et fjellområde vi dag deler med våre naboer i sør/øst – og altså ikke de andre Vallersene. Det er helt naturlig at Valdres som storkommune vil fokusere mer på sentrumsutvikling på Leira/Fagernes, samt de store fjellområdene i fortrinnsvis Øystre og Vestre Slidre.
Det er helt logisk, om vi ser på geografien ligger vi i et annet dalføré og det spiller en viktig rolle her. Hva slags synergieffekter oppnår en tenkt Valdres-kommune ved å utvikle Synnfjellet og Lenningen? Svært lite siden det vil kannibalisere deres egne områder i Slidre-områdene.

Så er det snakk om det reint tekniske. En kommunesammenslåing må ses på som en fusjon. Når bedrifter fusjonerer så engasjeres jurister og revisorer, altså tall- og paragrafknusere. Men når kommuner skal sammenslås, gjerne med langt større verdier enn et AS på Spikarmoen, da er det – med all respekt, bønder og prester som skal se på alternativene? Flåsete sagt, men jeg er jo tross alt en del av det sjøl også. Hva med å innhente noen objektive som innehar kompetansen til å utrede flere alternativer?

Eh? Hva sa du? Administrasjonen ja? De kan utrede? Jo da, det kan de sikkert – og bukken kan spise av havresekken også! Jeg trodde det var effektivisering og besparelser vi så etter – og da lar du ikke den største utgiftsposten – administrasjonen – fortelle hvor du skal spare!

Med dette i mente håper jeg flere ser det samme som meg og Toril G, at vi ikke stenger døra mot Land før vi faktisk har sett på, og vurdert, hva vi kan få til sammen. Det er ingen liten oppgave vi politikere står ovenfor, vi må være vårt ansvar bevisst og tenke på fremtiden og de faktiske forhold her.
Konsekvenser av å la hjertet få styre slike beslutninger kan være skjebnesvangre. Vi trenger ikke se lenger tilbake enn da Etna ble varig verna, som anslagsvis har kostet oss mellom 10 og 20 millioner i årlig utbytte de siste femten åra. Bare for at enkelte rødgrønne lærere og nostalgiske pensjonister remja høyest!
La hjerte drive med fordeling av blod denne gangen og la hodet fordele verdier!

 

%d bloggere liker dette: