Dette har jeg tenkt en del på – lenge. Både før og nå så dukker det ofte opp folk som er misfornøyde med ting i E-dalen. Da særlig i det som er satt til å organisere tjenestene vi har i fellesskap, men også tjenestene.
Særlig i de sosiale medier kan både det ene og ikke minst det andre komme fram. Ikke bare av de som skriver, men ikke minst av de som liker. Der kan man lese mye….

Det er særlig noen punkter som går igjen:
– Servicenivå
– Generell uvilje mot service
– Uinteresse (muligens et nytt ord – en neologisme – så i henhold til Breiviksaken er jeg sikkert psykotisk)
– Vi har nok med vårt (les papirarbeid)
– Total svikt i næringsutvikling (Finnes ikke nevnt i budsjett eller årsmelding flere år på rad)
– En arbeidskultur – sterkt adskilt fra privat praksis hvor en må "hive seg rundt" når noe haster.

Nå har jeg masa om dette på diverse arenaer i ganske lang tid – og litt har jeg funnet ut. De fleste politikere få ikke gjort noe med det fordi byråkratiet har bortimot all makt. Når man ikke innrømmer maktesløsheten så kommer en med at det er nå ikke SÅ ille heller. Og så har vi jo så mye flinke folk! (Jada, vi har det! Men ikke hold dem nede så de slutter i jobben!) – Ja, ja også lyt mø tenkje på det at mø ha då både grønt lau, freda elv og ikkje va dæ no so kaldt i vinter heldan….
Eller man kommenterer det ikke i det hele tatt. (Underforstått at hvis Rust nå snart holder munn kan vi gå og drikke kaffe)

Og sånn har det vært i alle år – MÅ vi snart se på HVEM vi velger inn? Må vi snart slutte å tru at det betyr noe om du er SVer eller frepper i Etnedal? Må vi snart slutte å tru at politikk er uinteressant? Er det på tide å begynne å være litt tøff i trynet? Si det en mener – og stå på det? Okey, greit! Den og den saksbehandleren VIL slutte å hilse på deg på butikken – Ja? Og så? Den kunden vil kanskje handle din tjeneste eller vare hos konkurrenten – men den prisen må en nesten betale for å engasjere seg.

Noe er riv, rav ruskende galt her – og har vært det lenge! Enten får vi gjøre noe med dette – eller så får vi skifte navn og slagord – fra Etnedal – minst og best til noe annet så folk iallefall veit hva de går til – f.eks: ETNEGAL – Reis videre!