EVOLUSJON og LEGO.

Dette er ikke noe kjempeproblem i Norge, men Over There er dette virkelig trøblete. Hvordan balanserer en fakta og tro opp mot hverandre i undervisningen? Særlig da i naturfag. Etter hvert som f.eks islam lurer seg mer og mer inn så vil debatten komme her også – kanskje. Så da tenkte jeg like godt jeg kunne presentere fasiten med en gang. Scenarioet er som følger: Frøken Nina har klasse 2 D: og spørsmålet er hvordan en forklarer sjuåringer om evolusjon m.m

– I dag skal vi høre om hvorfor vi er som vi er. Har dere tenkt over det noen gang? Hvis dere tenker på mamma’n og pappa’n deres (eller mammane og pappane for dere som lever i en mine-barn, dine-barn, våre-barn familie. Dere som har en onkel Kåre eller tante Ellen som stikker innom av og til trenger ikke bry dere med dem nå) – så ligner du litt på pappa og litt på mamma (og forhåpentligvis ikke onkel Kåre)

Dere vet hvordan barn blir til? Med et lite frø fra mamma og et enda mindre frø fra pappa? (Ja, Stig det blir kalt å pule, men slike ord bruker vi ikke. Hva? Onkel Kåre gjør det, ja… Vi kan snakke om det etterpå )
Inne i disse frøene er det en bruksanvisning akkurat som når dere bygger med LEGO. (Hva, Stig? Har du 4000 LEGOklosser? Så flott da…Hva? Ja, jeg har hørt det at onkel Kåre selger mange fine bruktbiler og det er fint han kjøper gaver til deg)

Når disse frøene smelter sammen akkurat som når du blander flere farger med Plastelina, så blir det en helt ny bruksanvisning. Akkurat som du kan bygge en helt ny bil med to forskjellige sett med LEGO. Og dere er to forskjellige sette med LEGO. Er ikke det rart å tenke på? (Nei, Stig! Vi kan ikke prøve å bygge sånn menneskeLEGO nå, beklager…)

Alt i naturen er slik LEGO blanding. Det som er så flott med det er at hvis en lever et sted som er veldig kaldt, så kan en bygge dyr, planter og mennesker som tåler kulde, Men er det veldig varmt så kan en bygge skapninger som tåler varme. Måten dette skjer på er at det bygges mange forskjellige LEGOfigurer og de som varer lengst før de går i stykker gir sin bruksanvisning videre til sine barn. Er ikke det lurt?

Vi vet ikke hvordan dette begynte. (Ja, Thea, noen tror det. At det var Gud som gjorde dette. Ja, det stemmer Ali, noen mener det var Allah. Hva Stig? Nei, hysj! Vi bruker ikke sånne ord! NEI, det hjelper ikke at onkel Kåre sier Allah er det)
Mange tror at det var slik, men ingen vet. Derfor er det så spennende å lære om dette. Og hva vi mennesker tror kan dere lære mer i rektor Hildes timer (takk og pris!) og da tenkte jeg dere kunne få tegne deres helt egen LEGOfigur. (Nei, Stig, du kan ikke tegne på iPAD’n din – du må bruke blyant og papir.)

*litt senere etter intens konsentrasjon fra 20 7 åringer bøyd over arkene)*

– NEI! Ali! Ikke brett papirfly og kast dem mot Theas tegning av en skyskraper!

%d bloggere liker dette: