Det kommer av og til hjertesukk eller pur sutring fra nyinnflyttede hist og her. Det er så vanskelig å komme i kontakt med folk! Ja, rett ut uhøflige blir enkelte urinnvånere stempla som.
Jeg skal ikke si at dette ikke er korrekt i enkelte tilfeller, men jeg vil likevel si litt om hvordan det er å bli utsatt for en innflytter. Og for ordens skyld er det en generell betraktning og ikke mynta på overivrige naturvernere, konspirasjonsteoretikere, gullgravere eller psykiatriske kasus.
Gjennom jobben har jeg i over ti år fungert som en i dalens førstelinjetjeneste – eller forsvar – i forhold til innflyttere. Det har vært veldig hyggelig selvfølgelig, men har også latt meg ta støyten med første kontakt.

Nordmenn sånn jamt over blir sagt å være en smule reserverte – i alle fall til de kan skylde på fylla for snakkesaligheten. Vi er ikke helt ulike stakkars Raj i The Big Bang Theory der – han kunne jo som kjent ikke snakke til jenter uten alkohol. For både han og nordmenn er det nok mer unnskyldningen enn egentlig virkningen som…vel, virker!
Uansett så liker de fleste ikke å prate med fremmede. Vi har en sone rundt oss på over en meter som vi ikke liker at noen invaderer. Dette kommer trolig av at vi er få og har store landområder til rådighet. Hver nordmann har stor plass – og slik vil vi ha det!. Til sammenligning er denne komfort-sonen på under en halv meter i Japan.

Når det likevel er noen som overskrider disse grensene og begynner uoppfordret å utbrodere vær, vind og ha det til noe som ligner en samtale, så er dette ikke noe galt – langt der i fra – men det er bare ikke noe alle gjør!
Siden dette altså ikke er noe galt så svarer en selvfølgelig på en måte som indikerer både grunnskole og møblert hjem, men det bør også vises hensyn fra andre siden! En må være klar over at en er litt sær! Det er tross alt slik særhet defineres – at en er noe alle ikke er! Og da er det fint om en tar litt hensyn til de mer normalt innesluttede! Gi dem litt tid og anledning til å snuse på deg, (først og fremst i overført betydning – og på litt avstand) og gjør ingen brå skremmende utfall! Og ikke minst – det er faktisk greit at du er sær og trolig en grådig interessant person, men porsjoner det ut i passelige mengder! Det er ingen grunn til at du skal dytte hele konfektposen ned i gapet på oss med en gang – da blir vi bare kvalme! Det er heller ikke lurt å prøve å grafse til seg store mengder av vår egen personlige konfekt – la oss få dele den også ut i vårt eget tempo.  Det blir sagt at en fremmed er en venn du ikke kjenner, men en fremmed kan også være en pest og plage du aldri vil oppleve.

Så om overskriften ikke skal tas helt bokstavelig, så flytt gjerne hit, men ti’ stille litt av tiden! Vi som bor her er ikke viktigere enn deg – på ingen måte – men vi er like viktige som deg! Og så vil vi helst følge våre egne bjellesau – og ikke gå oss bort i en annen flokk, og en kan jo heller ikke vite om den nye sauen egentlig er en ulv! Og ulv liker vi iallefall ikke!
Men hvis en som innflytter tar litt slike hensyn, så glir en snart fint inn i flokken og kan stå sammen med dem og skule mistenksomt på neste fremmedsau som forviller seg hit.