Jeg sitter og leser en del kommentarer på gruppa «Vi som stemmer arbeiderpartiet» (Jeg er selvfølgelig ikke medlem, men gruppa er åpen)
Samtidig så følger jeg en del sentrale Høyre og FrP medlemmer her på Facebook.

Og det er en ting som slår meg som veldig betenkelig. Språkbruken mot FrP og oss som sympatiserer med dem er påfallende lik den reindyrka rasehatere og andre med overdreven negativitet i forhold til andre grupper bruker.
Dette er gjerne folk som blir sagt å sympatisere med oss – og blir kalt hatere, nett-troll, fascister og ny-nazister. Mange av disse tror nok at FrP er slik NRK framstiller oss – og er ikke klar over at vi er et konservativt LIBERALT parti! Noe som betyr at ikke er ekstreme i noe som helst. Og altså ikke et sted for ekstremister.

Men det var språkforskjeller vi skulle snakke om. Kommentarene til delinger fra BlåBlå folk er preget av optimisme, heia-rop og i liten grad fokusert på hvor fæle den andre sida er.

Når en da blar seg til denne andre siden – så flommer kloakken. Vi er løgnaktige rotter som burde sendes ut av landet, vi er en skam for Norge, nedrige og kjeltringer. Altså nøyaktig samme språkbruk som de sjøl kritiserer påståtte FRP sympatisører for å bruke.

Er dette en måte å konsekvent omtale andre folk på? Jada, jeg også i vanlig sarkastiske ordelag høvler sosialister, men jeg VIL dem så klart ikke noe annet vondt enn konstante valgnederlag. Disse andre uttalelsene er utrykk for genuin avsky og hat mot andre mennesker.

Må en rett og slett konkludere med at sosialister ikke mener alle er like mye verdt og har krav på anstendig oppførsel? Jeg kjenner mange sosialister – og dette ser ikke ut til å stemme, men en forklaring kan være at mange av dem igjen er sosialister ut i fra tradisjon – og ikke eget valg. I tankegangen er de vel så Blå som meg, men de representerer likevel f.eks AP. Opportunisme? Tradisjon? Ikke veit jeg.

Men de virkelige Røde – de som bevisst har valgt sosialismen som sin greie – da må jeg begynne å lure. Vi har dette med retorikken og holdningen. Greit at de er uenige med oss – vi har (dessverre) ikke bevisbasert politikk – så en kan få mene hva en vil, men en kan jo ikke hate folk for hva de mener?
Jeg finner folks uenighet interessant og til tider underholdende (selvfølgelig også frustrerende til tider) – men jeg mener at Sannheten finnes helt uavhengig av hva vi tror, mener og endatil sier vi veit – og hvis en da finner det en mener er sannheten så skal den være basert på hvordan ting er – og ikke hvordan en VIL den skal være. Så blir jeg motbevist så skifter jeg mening på stedet. Men det gjør svært få andre – og det er interessant og til tider morsomt. Men de som ikke har en Sannhets-basert holdning er da ikke verdt å hate for det?

Så har vi det grunnleggende i sosialismen som nok forklarer avskyen, og hatet. Sosialismen er bygget på misunnelse og misforstått empati i varierende størrelsesforhold.
En ser at noen har mer enn andre – dette liker en ikke – en mis-unner at noen har mer – og en vil om nødvendig med makt omfordele disse godene.
Ellers – f.eks i jussen kalles dette tjuveri. Og tjuveri kan være et tegn på at en ikke respekterer andre menneskers eiendom – og da er det ikke langt til å ikke respektere deres verdi som mennesker heller.

Nå skal ikke jeg sutre for dette – vi på denne sida har fått så mye juling vi har træler på haka og øyelokka – men det har seg nå slik at freppere også er en slags mennesker…