Frist meg ut i ledelse.

Det er alltid like aktuelt med god ledelse og diskusjonen foregår fortløpende. I det siste er det politikken og næringslivets rosabloggere, plassert i interiørarkitekterte kontor, iført høye hæler og Latte-koppen innen rekkevidde – altså kvinnfolk – som har rost seg sjøl og andre. Samt nytten av å rose andre og seg sjøl. Noe som selvfølgelig er sant. Det som ikke er sant er at de like selvfølgelig ikke mener dette. Kvinnfolk i fra 4 til 104 mener det ikke når de snakker pent om andre kvinnfolk. Bortsett fra når de roser sine barn, foreldre eller andre som iallefall ikke bør være en seksuell konkurrent.

For det er dette som er saken – og det er sex. Menn tenker på det og vil ha det – kvinner er minst like opptatt av nytteverdien. En helt kurant og naturlig funksjon, siden evolusjon vil favorisere den som kan planlegge.

Og i planlegging og utførelse av hvordan en utkonkurrerer en konkurrent er kvinner elegante, briljante og nådeløse. Første skritt er etterretning. Beste måten å spionere på fienden er å ha den så nærme som mulig og at den stoler på deg. Så når kvinner sier: – Åååh! Du er bestisen min for alltid og du er så pen! – så oppnår de nærhet og tillit. Luringene!

Problemet er jo at alle kvinnfolk veit dette. De tror at vi mannfolk ikke veit det, men til tross for at vi på ingen måte er så intrikate i tankegangen og mener det vi sier og sier det vi mener, så er vi utstyrt både med et ene og det andre kvinner ikke har. Blant annet et redskap av varierende størrelse som slutter på ikk. Nemlig logikk. (Hva trodde dere jeg mente?)

Men det var en liten spin-off av denne debatten om at kvinner i ledende stillinger (Kan noen vise meg hvor en finner det kapittelet i Kama Sutra?) – og diverse forslag om å forbedre seg og andre som leder jeg egentlig skulle si noe om.

I utgangspunktet er kvinner og menn likestilt som leder. Kvinner har likevel en naturlig både fordel og bakdel. (Pun not intended) Siden det før nevnte seksuelle vil slå inn – nærmest uansett. Men det kan jobbe både mot og i for en kvinne.

Likevel er det en ting som er felles og det er den aller viktigste. Merkelig nok blir den sjelden eller aldri nevnt i slike diskusjoner. Det finnes haugevis av bøker, kurs og studieretninger som skal forberede, trene og utdanne folk for ledelse. Disse er bortkasta.

Jada, jeg ser munnvikene hos de velutdannede nå dra seg hånlig oppover, og øyenbrynene heve seg i velfrisert overbærenhet med denne ustuderte redneck’n, som knapt nok greier å lede huet sitt inn i riktig åpning i t-skjorta, men heng med litt til.
Tross manglende indoktrinering fra påståtte sannheter (også kalt videregående) så ser jeg lett at jeg sjøl ikke er noen god all-round leder. Der jeg kan tvinge igjennom mine forslag med respekt som pressmiddel – særlig med folk som er betydelig yngre enn meg – så kan jeg holde meg flytende på aldersforskjell og at en ikke kan være helt trygg på hvor en har meg. (Dette har jeg skrevet om før)

Men jeg mangler det viktigste. Og det samme gjør mange ledere – og dessverre for både meg og dem så kan altså dette ikke læres. En kan kanskje tilegne seg noen verktøy så det ikke skjærer seg helt, slik en rullestol kan hjelpe en uten bein, men noe OL gull på 5 mila blir det aldri. Og for en som mangler lederskapets viktigste egenskap så blir denne heller ingen superleder. (Sjøl om det kan nærme seg om en fryser dem ned til det absolutte nullpunkt og sender strøm gjennom…)

For det som er en leders viktigste egenskap er salgs-talent! Ikke bare for å selge inn bedriften eller foretaket sine varer eller tjenester, men selge inn mål, mening og hensikt til de som han eller hun skal lede! Engasjere, motivere og rive folk med seg i bølger av entusiasme! En må få et mål eller en oppgave til å fortone seg fristende – altså fristes ut i ledelse. En god leder/selger kan be deg dra til helvete og få deg til å glede deg til turen.

Det spiller ingen rolle om du er en feit, oljeflekka slask og stygg som juling eller om du er en velduftende fotomodell i designerklær hvis du har denne Evnen! (Detaljer kan medvirke noe, men Har du det virkelig, så går det meste av seg sjøl) Dette kan ikke læres, tilegnes eller trenes, for dette er medfødt.

Mye av problemet ligger i fordelingen av dette talentet. Det brukes ofte kun målretta mot salg av en vare, tjeneste eller sak, framfor å anvende det i et videre perspektiv. Dårlige ledere kan ha mange fantastiske selgere under seg, som sløser bort talentet sitt på en relativt smal nisje.
Jo fortere en innser at det er her – i salgsnisjen – en må se etter ledertalentene, jo før vil en bedrift, et parti eller det offentlige blomstre.

Hvordan en selger av ledelse gjør dette er heller ikke så viktig – siden dette kan ikke foregå på noe annet enn et underbevisst nivå etter mitt skjønn og erfaring. For tenk på en person som en finner charmerende (for det er dette det går på) – kan en forklare hva det er? I svært mange tilfeller kan en snakke om og rundt det uten å kunne konkludere. Enkelte er bare i stand til å få en til å slappe av, føle seg vel og høre etter hva som blir sagt og tro på det, og ikke bare tro på det, men faktisk ville tro på det!

Som jeg kanskje har fått noen til å gjøre nå. (Siden jeg er bittelitt bedre til dette på tastaturet enn i virkeligheten, uten at jeg på ingen måte hører til de virkelige Mesterne med pennen heller) Jeg vil derfor våge og antyde at jeg kunne hevdet det stikk motsatte – at det var erfaring, utdannelse og positiv innstilling som var det viktigste, og noen av de samme ville her også nikket bifallende og vært enig – fordi jeg hadde fristet dem til den konklusjonen jeg ville lede dem til.
Jeg har helt ærlig ingen anelse om hvordan jeg gjør det, men jeg bare veit jeg har ørlitegrann av dette Talentet – på papiret. Og det er jo etter manges mening kun papirene som teller…

 

%d bloggere liker dette: