På nyhetene denne uka var det oppslag om studenter – ingen ringere enn vordende sivilingeniører, lærere og økonomer – der det ble sagt at 60 % av dem ikke greide en enkel oppgave fra ungdomsskolepensum i matematikk. Dette er ikke bra, og i Norge hvor vi er spesialister på at ingen skal ha skylda for noe som helst (Unntatt den felles syndebukk Politikeren selvfølgelig, men ingen veit hvem dette er) – så skylder en på politikken som er ført i forhold til utdanning. Det er litt riktig, men mest feil. (Det er sikkert mulig å regne ut prosentandelen hvis en ikke har studert) Men vi skal ikke gjøre dette til en matteoppgave, men det bør vel nevnes at oppgaven var å finne hvor stor prosent av elevene på en skole var jenter.
Som trofaste lesere vil vite så sliter jeg med tallutgaven av dysleksi – dyskalkuli – så enkelt sagt hater jeg matte! Likevel så greide jeg oppgava – ikke i hue’ men likevel.
For poengene seinere her bør en merke seg at en med 9 årig grunnskole og diagnostisert med klare og entydige lærevansker fikk til oppgaven.

Men altså – utdanning. «Alle» har jo nå i det minste videregående, og høyere utdanning eller iallefall et fagbrev er noe de fleste blir loset og leid etter øra inn til å ta. Skal en ha en bra betalt jobb så er papirer en nødvendighet som ansatt.

Dette fører selvfølgelig til at det er mange med svært dårlige forutsetninger for utdanning over et visst nivå likevel havner i utdanningssystemet. Det er ikke systemet det er noe galt med, det er rett og slett så enkelt at mange er for dumme! De skulle vært ledet inn på noe de klarte godt og trivdes med , og ikke blitt fortalt løgner om at bare du er utdannet så passer du til omtrent hvilken som helst krevende jobb – for det stemmer selvfølgelig ikke!

Men nå som vi har innbilt dem dette, så sitter vi der med et problem! For det første så har vi som vi altså ser utdannede, velskolerte og påstått oppegående folk som blir grusa i matte av en med 9 års grunnskole OG dyskalkuli! Det burde bevise at her snakker vi genuin og utvetydig dumskap.

Det er nå en ting, men det største samfunnsproblemet er at det nå er for mange med alt for høye forventninger så de ikke under noen omstendighet vil ta mindre betalte jobber! Som å sitte i ei kasse f.eks. Sjøl om det er nettopp det de skulle ha gjort! (For ordens skyld så kreves det talent og ferdigheter for å betjene ei kasse virkelig bra, f.eks i forhold til service, men de fleste kan klare det bra nok)

Resultatet er at vi må ty til innvandrere. Det er forsåvidt ikke noe kjempeproblem utover at det er så-som-så med norsk-kunnskapene på enkelte (og nå regner jeg alt utenfor Norden som innvandrere fra polakker til somaliere) – men det blir et problem når disse skaper et B-lag i arbeidslivet som tar jobber nordmenn ikke vil ha – særlig når mange nordmenn egentlig ikke er kvalifisert for «bedre» jobber, men likevel sitter i disse og gjør en elendig jobb.

Så hva gjør vi med dette? Som sagt var det litt riktig at politikken i forhold til utdanning hadde skylda, men ikke for organiseringen av den, men holdningen – nemlig at alle – dum eller smart – skal og nesten må ha høyere utdanning. Dette må vi gjøre noe med. Rett og slett med å heve statusen på å være dum! Det må bli slutt på at det er automatisk nedverdigende og negativt at det intellektuelle henger litt igjen. Vi har alle ulikt fordelte sterke og svake sider og bare fordi smarte folk av og til skjønner og får til en del så gjør det ikke dem til mer verdifulle. De mindre smarte er nemlig like uunnværlige. De gløgge kjeder seg ofte med rutineoppgaver, som en mindre smart finner helt greit å drive med. Og de må da ikke bare få lov til å drive med det – de må verdsettes for det! La oss kalle det maur-intelligens. – Vi skjønner ikke hvorfor den tua skal bygges, men bygges skal den!

Dette må vi bli helt åpne på og slutte med å lede dumme unge mennesker inn i høyere utdanning, for så ansette dem i jobber de ikke er smarte nok til å greie på en optimal måte. Selvfølgelig skal vi ikke nekte noen med virkelig lyst til å bli siving, men med bedre forutsetning som overbuljongterningpakkmesterassistent å slite seg gjennom NTH, men vi skal ikke gå rundt å anbefale rubb og rake å utdanne seg til noe «stort». Det blir rett og slett for dumt. Det må bli slik at når en i tiende klasse så smått begynner med yrkesveiledning så kan en få gladnyheten: – Gratulerer! Du er dum. Deg har vi virkelig bruk for!