Grønt skifte i helvete

Det er store og betenkelige likheter mellom Den Katolske Kirkes (heretter DKK) avlatshandel i middelalderen og mye av dagens miljøpolitikk. For å se likhetene må vi først ta litt teologi. Dette er helt uavhengig av om en tror på en guddom eller ikke, men vi tar utgangspunkt i det som står i boka kjent som Bibelen. Og ikke minst skal vi se på hva som ikke står!

Kirkemøtet i Nikea i 325 e.kr ble starten for kristendommen som en verdslig maktfaktor i verden. Fra her vokste den seg til en stor, mektig og ikke minst rik organisasjon gjennom 1000 år. Først og fremst representert ved DKK med Paven på toppen. (Om det er en guddom over ham blir opp til hver enkelt å tro noe om)

Vel, skrifter var samlet lenge før Nikea og vi hadde en Bibel. En bok de færreste hadde lest eller forsto. Rett og slett fordi den var helst på latin – og ikke nok med det – de fleste var analfabeter! I tillegg var biblene sjeldne fordi de ble skrevet for hånd.
Dette førte til at de aller fleste var helt prisgitt hva Kirken og prestene sa sto skrevet. Vi hadde altså relativt godt utdannende personer som sto fritt til å tolke tekster – vanlige folk hadde ikke sjans til faktasjekke om det stemte.
Dette åpnet for utstrakt misbruk. Et slikt misbruk var avlat.

En ble fortalt at en var en synder fra fødselen – og det gale en hadde gjort – f.eks bare med å bli født – måtte tilstås, tilgis og sones for. Det uomtvistelige faktum at boka sier at Guds egen sønn – Jesus – en gang for alle sonet hele verdens synd ble det ikke lagt så stor vekt på. Det ødela noe av forretningskonseptet.

Nå kan en spørre seg om ikke noen tvilte på dette her? En allmektig guddom som anser nyfødte som syndere? – Eeeeeh? Står det virkelig det?
Slikt kjetteri hadde man et glimrende botemiddel for. Fortapelsen! Tror du ikke på dette så går sjelen din fortapt i evig pine! Du kødder ikke med evig pine i fortapelsen. Forståelig nok.

Det igjen uomtvistelige faktum at Bibelen ser ut til å si motstridende ting svært åpent for tolkning om hva den såkalte fortapelse er ble det ikke sagt så mye om. Isteden utbroderte en skrekkscenarioer som dagens mestere i frykt som Stephen King og Wes Craven har problemer med å overgå.

En glødende pøl av lidelse hvor djevelen sjøl og hans småjævler pinte arme syndere i all evighet. Denne gangen stikk i strid med hva Skriften sier – og en myte som har holdt seg til våre dager. Fakta er at det står det stikk motsatte. Bibelen sier at denne pinen er tiltenkt nettopp djevelen og hans flokk.

Men myten fra DKK skremte selvfølgelig folk på flat mark! Så de fleste hørte og trodde på Kirken og prestene. Om noen likevel skulle tvile – og si det høyt – så flammet snart kjetterbålet enda høyere.

Da er butikken klar for åpning! Vettskremte kunder roper etter et Botemiddel! En vei ut. Den Veien er kort summert opp i Johannes 3,16 – og er helt gratis så det ble det ikke penger av! Naturlig nok sa en heller ikke så mye om det, men isteden kom en med tilbudet om at en kunne betale penger for sine synder! Til Kirken! Nå snakker vi avansert markedsføring. Skap et behov ingen visste de hadde – og selg så produktet de egentlig ikke trenger!

Historien etterpå kulminerte med at Martin Luther og reformasjonen satte en stopper for galskapen og er ikke relevant for vår sammenligning. For nå skifter vi miljø – til nettopp miljø!

Mennesket! Denne relativt hårløse (og kanskje håpløse?) apekatten har de siste 10.000 årene satt dype spor etter seg. Så dype spor at det kan se ut som om «himmelrommets krefter rokkes» (Det står faktisk også i Bibelen at skje, pussig nok)
Vi har temmet jord, vann, vind og ild. Ja, helt ned til atomet har vi kontrollen. Men så mye annet har vi ikke kontrollen på. Farene truer! Overbefolkning blir det sagt, knapphet på resurser – og så er faktisk hele miljøet truet! For temperaturen i de menneskeskapte helvete stiger!

Mjaaaah…. det var det da? Men la oss anta at farene er reelle. At vi forbruker mer enn vi produserer og det vi produserer er farlig! Det er jo katastrofalt! En ting er at folk kan dø av det, men en kan også risikere at noen taper penger på redusert forbruk! DET kan vi iallefall ikke ha noe av!

Så hva om vi kunne lure noen til å betale for å bruke mindre? Og hvis de bruker for mye så må de betale enda mer! Det ville jo være en pengemaskin uten like. Hvis en fyrer opp denne maskinen med menneskets mest grunnleggende motivasjon – frykt – så kan det fungere! Skal vi prøve en allmektig straffende guddom igjen? Som vi har sett så fungerte det rimelig bra ei stund. Men dessverre har mye av bakkemannskapet til denne mulige guddommen mista mye troverdighet så vi trenger noe mer håndgripelig. Hva med fortapelse for hele verden? Hele planeten kan legges øde! Grunnlaget for Liv kan bli ødelagt! DET er en skremmende tanke – og vi veit vi faktisk kan gjøre det. Det har vi bevist med atomvåpen.

Men alle har jo ikke atomvåpen? Og heller ikke skylda for at atomvåpen finnes. Nei, men alle forurenser! Altså er alle syndere! Fra bleia som nyfødt til bleia på aldershjemmet! Vi produserer bare dritt hele veien!

Dette måtte prøves. En begynte pent med sur nedbør! Det var veldig inn på 70 tallet. Dessverre for mulige inntekter så fant noen luringer et botemiddel mot dette – dessuten var ikke virkningen stor og skremmende nok.
Ok, plan B. Hull i ozonlaget! Det ga fryktelige scenarioer med kreft og andre lidelser som resultat av strålingen. Igjen var det noen som identifiserte problemet, produserte en løsning og alle muligheter for inntekt på redusert forbruk gikk tapt.

Her må en gå drastisk til verks. En trengte noe som kunne tolkes hit og dit – akkurat som den Bibelske fortapelse – men som var så skremmende at en ikke så lett kunne ta sjansen på å ta feil. Samtidig måtte det være så innviklet – som en Bibel på latin for en analfabet – at få forsto mekanismene. Da fant en den perfekte djevel. CO2. Det slippes ut i så store mengder fra livsviktige aktiviteter at en ikke bare kunne slå det av – slik en kunne med utslipp som forårsaket skader på ozonlaget. Da åpner forretningspotensialet seg – en kan betale for å begrense utslippene – og en kan betale for å slippe ut!

Avlatshandlene er gjeninnført og er milliardindustri! Prestene i miljøbevegelsen leser sitt latin høyt fra forskningen biskopene i FNs klimapanel har skrevet – og de færreste skjønner hva de sier, men det høres veldig skremmende ut. Og skulle noen faktisk pugge litt miljø-latin og stille spørsmål så brennes de ikke lengre på bål, men brennmerkes så de ikke får arbeid, politisk gjennomslag eller de blir bare sosialt stigmatisert.

Vi må alle gjennom Det Grønne Skiftet for å bli frelst fra fortapelsen! Eller vi kan selvfølgelig betale for det isteden! Bare vi betaler så går det bra! Hva er det så vi betaler til? Nei, det er litt uklart og mye forskjellig, men det må nå betales ellers blir det hett!

Kan vi lære noe av dette her? At vi akkurat som i middelalderen utsettes for en grov økonomisk svindel som hverken gir hos godvilje hos en guddom eller redder jordkloden?

Først og fremst så skal vi slutte å betale for noe som ikke virker! Men hva om fortapelsen – i denne omgangen den miljømessige – er virkelig? Kan vi ta sjansen på det? Nei, men da får vi gjøre noe som virker! Vi må lese det som faktisk står – og forstå det. Og her er statistikken klinkende klar. Kina og USA er problemet. Hvordan det skal løses er ekstremt komplekst, enda vanskeligere å løse og kanskje det ikke går, men det er ikke ikke poenget her. For helvete blir ikke grønt om vi betaler aldri så mye i miljø-avlat.

%d bloggere liker dette: