I bygdedyrets arkiver

Bygdedyrets Arkiver – er en ny blogg jeg skal starte tenkte jeg. Der skal jeg legge ut alt jeg veit, tror, har hørt og kan finne på om folk fortrinnsvis i E-dalen. Så skal jeg barrikadere meg på Svaberget.

Reaksjonene nå vil jeg tro var alt fra tilnærmet seksuelle siklende ekstase til panikk og akutt bukse (eller skjørt)- skjelving. For selvfølgelig har jeg ikke tenkt å gjøre dette – jeg har bare litt lyst :o)

For Bygdedyrets Arkiver finnes allerede på nett. Det er heldigvis ikke så mange som veit om det, men jeg skal leike litt WikiLeaks og fortelle om det.

Dette å være anonym på nett er ikke så lett. med litt kunnskaper så kan veldig mange finnes relativt lett – så sant du har hatt aktivitet på nett. I flere store kriminalsaker de siste årene så har navn, bilde, adresse og mye annen relevant informasjon vært meg i hende lenge før pressa gikk ut med navn og nummer. Breivik, Lommemannen og de siktede i Sigrid-saken var lette å finne – og jeg er ikke engang spesielt flink eller så veldig nysgjerrig. (Ja, ok ikke så veldig sammenlignet med Se & Hør da!)

Jeg er litt skeptisk til at det skal være så lett, men i kriminalsaker blir navnet stort sett kjent før eller siden, så de store problemene ser jeg ikke med, Google, gamle skattelister, Facebook og diverse kartfunksjoner – som er verktøyene lettest tilgjengelig. Og det er vanskelig å ufarliggjøre disse også for andre ting uhyre nyttige funksjonene.

Men til Bygdedyrets Arkiver. Der er jeg mye mer skeptisk. Det finnes for alle kommuner i Norge en funksjon der de interesserte kan se gjennom personlig kommunikasjon mellom private og det offentlige. Enkelte veit om dette og bruker faktisk mye tid på å se gjennom dette – av pur, uforfalsket nysgjerrighet. De har INGEN som helst nytte av det – utover å finne «bakils» til kaffen og bygdesladderen. Noe som kjent er selve Bygdedyrets dype, surklende åndedrag…
Jeg har forståelse for at det blir gjort – jeg er ikke fri for å like ei god bygdehistorie sjøl. Men av og til må en ta seg sjøl i nakken, dra seg opp foran speilet, møte sitt eget vikende blikk og spørre: – ER dette Riktig?
Svaret vil nølende og mumlende være forutsatt litt moral og ærlighet – Eeehnei..

Selvfølgelig har vi ingenting med hva private har å gjøre med det offentlig. Og det er på tide å slippe kattepusen ut av sekken. Det jeg snakker om er kommunenes postlister. Oversikten over sendt og mottatt post. Disse ligger fritt tilgjengelige på nett – og  muligens gjøre det etter diverse paragrafer. Og paragrafer må vi som kjent følge så lenge de ikke dreier seg om habilitet – ser det ut som iallefall….

En finner så klart ikke innholdet i saker som er av privat karakter, men en finner avsender, mottaker og hva saken gjelder i veldig mange tilfeller – sjøl der innholdet er unntatt offentlighet. Dette er selvfølgelig en næringsrik «møkjakok» for spekulasjoner.
Jasså, har han Øygadsbrøtin sendt klage på vedtak om fradeling av hyttetomt? Hm…ko førr det då tru?
– Og ko er det ho Synnøve Syljedokken har søkt på førr ein jobb no då?

Og dette er bare så klart fiktive veldig uskyldige eksempler mot hva jeg har blitt gjort oppmerksom på av merkverdigheter som ligger ute. Ja, jeg veit at trafikken nå øker drastisk på kommunens server (Beklager IKT Valdres) – men tenk litt sjøl. Trenger vi vite alt om alle?

For jeg har en klar oppfordring – og noe jeg kommer til å lage en sak av tror jeg. Kjære kommuner, fjern denne muligheten hvis det er mulig – hvis ikke gjør det mulig. Hvem som har sendt hva hvor til hvem da er HELT uinteressant og kjedelig i de fleste tilfeller og i de resterende er det bare grobunn for spekulasjoner som ikke er samfunnsnyttige.

Hvis det er noe som absolutt MÅ slarves om – så skal jeg heller skrive litt om det her :o)

%d bloggere liker dette: