Erland Espelien frigjorde jekkestropper og syltestrikker som han hadde forsvarlig surra fast han Veslefrikk med, og løftet krabaten ut av Connecten i det jeg stoppa Blücher med hylende dekk ved siden av ham.
– Åh du dæven!
– Ja, no’ sånt svarte jeg. Videre gikk praten livlig om barnetrygd, morsomme ting fra barnehagen og verdens økonomiske situasjon. Altså alt Pio og jeg har felles kompetanse på……
Før samtalen tar en annen vending til det mer suspekte.
– E prata me Kvedar’n om de her i dag da…
– Ja, åssen er det med n’Hans nå? Jeg prøvde å styre samtalen inn på noe sivilisert igjen, sjøl om jeg lukta fare lang vei. Min gamle sjef, politikerkollega og kampfelle mot diverse urimeligheter var tross alt nærmeste nabo til Erland – og at de to veksla ord om meg kunne umulig være bra.
Og ganske så rett – joda, Hans var nå oppegående han, men det var yngstemann – Eivind aka Vesle-Kve – som Hans hadde fortalt om. Og i løpet av samtalen så hadde visst også jeg sneket meg inn som del-tema. Hvor Erland da hadde bidratt med følgende:
– Ja, så då sa e dæ at ‘n Oyvind kjenne væl gøtt hono Eivind? Slik e skjønte dæ so hadde væl Rusten lært’n Eivind dæ han kan om data.
Jeg dunka hue i biltaket og stønna:
– Du SA ikke det?
Erland smilte sitt bredeste snus-smil
– Jau, stemme ikkje dæ då?
– Vesle-Kve har universitetsutdannelse i informatikk og forsvant forbi meg i kunnskaper da han gikk i 6 klasse. Og det er han som lærte meg Windows!
Erland gliste om mulig enda bredere.
– Ja, ner du si det så stussa Kvedar’n litte granne… Men e sto på mitt e og sa at du hadde no sagt dæ slik.
Men ner dæ va andre vegen så har e berre misførrstande e då…
Videre utredelse om andre bragder Pio kunne ha skrytt på meg ble avbrutt av Jan lensmann som kom å skulle snakke jakt med Erland.
Noe som var like greit – siden jeg fra før av har hva vi kan kalle en sosial CV påført diverse gjerninger og utsagn, som i beste fall er sitater basert på virkelige hendelser, men stort sett fri fantasi.