Det har over på VGD vært en heftig diskusjon om bruken av ironi-detektor. Det er derfor på sin plass å få på bordet en del fakta rundt dette, da dette i stor grad vil avhjelpe enkelte debattanters hjelpeløse omgang med dette hjelpemiddelet.

Før vi kommer tilbake til merker og deres fortrinn og svakheter må vi ta litt historie. (Jada, jeg veit det er kjedelig, men fortiden lærer oss fremtiden) De fleste har sikkert fått med seg at det var det ærverdige selskapet IroniArmour som i 1435 bisto Johan Gutenberg med en egen ironi – og sarkasme font, som skulle brukes når noe i en tekst var ironisk. Mange er likevel ukjent med hvorfor denne stamfaren til vår detektor ikke slo igjennom. Igjen var det Den Katolske Kirke som sto bak. En skøyer trykket nemlig hele Bibelen i ironifonten – da ble hele fonten ganske enkelt forbudt og forsvant. Dette har vært en av særlig bibliotekarers stor hobbyer – letingen etter den berømte Forbudte Font. Kjente navn her vil være Indiana Truls (han hadde faktisk norske aner) Ohio Ship og Maine Hitler (Kjent, jødisk fontleter) Til dags dato er fonten ikke funnet, men sterke kandidater er Helvetica og den sjeldne Bergensk Oppstopper.

Etter forbudet utviklet IroniArmour en rent mekanisk modell, som igjen ble avløst av en elektrisk i 1949. I en eller annen form er dette et apparat vi alle sikkert husker. (Eller har foreldre som har fortalt om) Det var tider det! Montere boka i ironidetektoren og vente på det lille frydefulle støtet nederst i korsryggen når en sarkasme ble oppdaget) Men nye tider trenger nye hjelpemidler og IroniArmour var på konkursens rand da billige – digitale løsninger nesten oversvømmet markedet med PCens inntog. (Dette toget gikk som kjent fra en arbeidsstasjon) Men – dyktige medarbeidere og ny kapital omstrukturerte selskapet og det skiftet navn til det vi dag kjenner som SarkasMAG Ltd.

Det er denne erfaringen som er årsaken til at dette etter mitt syn er det eneste alternativet – om en vil være seriøs. Prisen er stiv, men det skal være en særdeles dårlig sarkasme om ikke min Hydramatic Ironimeter TDI 1000 MAG oppfatter den.Det er selvfølgelig billige løsninger. IRONIX er både Loyds godkjent og har grunnleggende funksjoner, men det er en årsak til det gamle ordet om at du kan alltid lukte en dårlig debattant på den sure eimen fra en svidd IRONIX SarkoPAL 901.
Japanerne har også gitt sitt bidrag med HyrdoSARKA-sme V: 2.0 fra Irotron-san Corp. Disse har en flott finish og smekre linjer, om en strengt tatt ikke trenger Auto TrollFeeder og Synkronisert MOD Greaser. Men kjære dere! Disse tingene ikke på feature lista til f.eks Ironimeteret fra SarkasMAG – det er så selvfølgelig at de nevner det ikke en gang! Og de har (selvfølgelig) ISO9000 stempel på ALLE produkter – samt Veritas godkjenning. (Den er og – så klart PERL  basert. Alt ræl fra IRONIX er SQL basert… jeg mener, halloooo???)

Jada, jeg er klar over kritikken om at SarkasMAG er for snobber – alle den tid den ikke kan bestilles online og at selskapet bevisst har unngått profilering på nettet. (I motsetning til IRONIXs pornosider!) Men her snakker vi håndlaget kvalitet, personlig kalibrering og oppsett mot frontale synapser. Igjen tilbake til IRONIX sitt masseproduserte 199,- utgaver – (på EUROPRIS!!!) dette er et selskap som produserer «måleapparatene» Scientologene bruker – det sier vel LITT om seriøsiteten, mens SarkasMAG sin IroBUDDI630 D (i en meget lightversjon riktig nok) blir innebygget i Google fra 2016.

Så har vi – som alltid – de som vil ha alt gratis. Dugnadsprosjektet TIC (Tongue In Cheek) har sine tilhengere, men dette krever jo enorme kunnskaper bare for å sette opp, og bare signaliseringen krever så mye tid å lære seg at det er knapt nok verdt det.
Nei, folkens Stay safe – legg kronene deres i SarkasMAG – og for all del! Husk å slå den på! En kjøper ikke røykvarsler og så tar ut batteriet – ikke sant?