For for noen år siden så utfordret jeg Facebook til noe inspirert av hva vi av og til gjorde i kosetimene på skolen. Læreren hadde laget en historie – men uten adjektiver. Så fylte vi vilkårlig inn adjektivene. Barnslig, men effektiv humor.
Jeg ville gjøre det litt avansert og ba om ord – så skulle jeg flette dem inn i ei helt ny historie. Her i går så fant jeg igjen både ordene og historien. Jeg trur den er verdt en re-post.

Og her er vinnerne av KOSETIME konkurransen!

Litt originalt plasserer vi vinnerordene som fotnoter først med markering i teksten.

• Kjetil Mountainman Martinsen: «Havrenakke*1»
• Joachim Skåren: «Forhud*2, korasj*3 og Cato*4»
• Bente Hagelund: (tema) «En ikke-ironisk tekst om hvorfor blondiner er bedre enn brunetter! UTEN å nevne sex!*5» «stolpesko*6, filantrop*7, dendrofili*8, barbiedukke (med u)*9 og aktor*10»
• Eva Hellem: «Døgenikt*11, snøsokk*12 og lurelem*13»
• Erland Espelien: «Bøtte*14, Komma bi*15»

 

OM MARIEKJEKS, BLONDINER OG TROMPETER

Erland PIO Espelien – kjent som Prinsen og «og han nye faenern på Sparebank1» – hadde en sjarmerende oppvekst. Mange og fargerike er minnene ekte og uekte besteforeldre og snille onkler og tanter kan kose seg med over kaffekoppen, hjemmebrenten og Mariekjeksen…

Små solskinnshistorier fra sjølve Gromguten i Espelibygda Øvre Finere Strøk. Erland var tidlig ute med interessen for alt som det dura i. Han kunne sitte i timesvis å følge med på vifteovn – en mer teknisk utgave av Magne Robøles fascinasjon av flammer. Men også biler var stor stas.

Men han hadde ikke heeeelt forstått hvordan dette fungerte. Men en gløgg lite plugg var han jo. Han hadde vært nede på garden hans onkel Ola og sett hvordan de lokka på krøtter med både mjølbøtte og go´ord. SÅ – tassen han så en sammenheng – kanskje biler også kunne lokkes? Kanskje de var slik de fungert? Jo, dette måtte testes siden praksis også var en sterk side hos Espeliprinsen.

Så en dag han far Harald kom ut på tunet så var Erland alt i gang med eksperimentet. Ikke helt rein i uttalen, men med gode intensjoner sto han foran en blå Granada mens han holdt fram ei halv brødskive med leverpostei og lokket: «Komma bi! Komma bi»(*15)
Nå var gamle Forder innmari lett og stjæle, men SÅ lettlurte var de ikke.

Men når vi snakker om å lure så kommer man jo ikke utenom lurelem. (*13) Dette problemet som brer seg i byer, naust og bygder. Lenge har vi gutta klaget over luremus – e oppdolla, miniskjørtbehengt barbiedukke (*9) med «Take me hard, slow – and right now!» i blikket – som EGENTLIG er dydig som en dendrofil (*8) tømmerhogger i Sahara! Jo, lurelemmet er altså en mann med ikke akkurat ærlige hensikter, og er heller ikke hensiktsmessig utstyrt til å komme til bunns i problemet, («bøtte» (*14) på ettendølsk) – men har tredd en sokk eller to i boxershortsen for å gi inntrykk av kompetanse på området. (Definert som evne og vilje av Siv.Ing Can.Merc). Det er en stor skuffelse for den begjærende kvinne at mannens forhud (*2) er halvparten av et par Adidas-sokker og resten av godsakene stort sett et par hvite tennissokker gjenglemt av en trønder på siste D.D.E konsert. En slik døgenikt (*11) kan best sammenligne med en turist i brattbakken opp til hytta, som i fortvilelsen over glatt føre trer en snøsokk (*12) på bakhjula, mens bilen er levert fra fabrikk med forhjulstrekk. En kommer som kjent langt med trua.

Jeg nevnte – og omtalte – det kvinnelig kjønn (både direkte og metaforisk) som et problem. Et problem man vanskelig kommer til bunns i da en må minnes salige Freuds evigvarende spørsmålstegn: «Hva er det kvinnen vil?» Det kan oppsummeres i følgende soleklare læresetning:

«- Når en mann sier en ting til en kvinne, hører hun noe helt annet, likevel så tror hun at han egentlig ikke mente det – hun blir derfor sint fordi han ikke kunne si det han mente, og deretter fornærmet fordi han ikke forstår hva hun mente – uten at hun behøvde å si det, noe som igjen føles frustrerende for henne da hun selv ikke vet hva hun egentlig mente.»
(Sitat: me´sjøl)

Sjøl innad i flokken er det ingen enighet mellom grupperingene. Det deles grovt sett opp i to flokker: Blondiner og brunetter. Skal man måtte velge – og det må en jo – så skulle en tro at dette dreide seg om smak og behag. Slik er det sjølsagt ikke – det finnes i alle ting en Sannhet. Relative sannheter er ikke sanne uansett hva de heter. Blondiner har en – ofte to – fordeler som skiller sg ut, evt. stikker ut også. Men det mest avgjørende er det ubestridelige faktum at de er i mindretall. Og det er vedtatt med stort flertall at mindretallet alltid har rett.(*5)

Men tilbake til sannheten. Jeg er jo en som gjerne vil være en redneck – noe feil og respektløst oversatt med «bondeknøl» Det ordet egentlig betyr er en som er solbrent over nakken fordi de sleit bak plogen i solsteiken. En rødnakke. Vi har undergrupper av dette. De som dyrka mais – eller «corn» på USiAnsk, var ofte mer ømtålelige for sola og ble virkelig solbrente så huden falt av i flak – altså cornflakes…. De som dyrka havre bar tunge sekker av dårlig kvalitet – såkalte drittsekker – som slapp fra seg mye av innholdet – havren – på nakken til bonden. Den kjente havrenakken.(*1) Dette blir brukt som skjellsord fordi han ikke var smart nok til å forstå at dårlige sekker ikke var så lurt.

Av og til er heller ikke fremmedord så lurt – man har tross alt adekvate synonymer isteden. Det var en del som dessverre ikke fikk med seg betydningen av et ord jeg brukte før – Gjermund f.eks – og det er ordet «dendrofil» (*8) Dette er jo en som føler seksuell tiltrekning mot trær. Eller V6 som det også kalles. Innenfor dette er det også undergrupper. F. eks de med pedofile tendenser tenner på småskog og en bøtte (*7) foretrekker tropiske arter som mahogny og bambus. I en sak om omfattende brøytestikk vandalisme og misbruk på Leirskogen la aktor (*10) ned påstand om relativt høye bøter. Gjerningsmannen var pussig nok også pyroman så han fikk omgjort det til samfunnstraff sonet som fyrbøter….

Dette ble veldig sentrert rundt seksualitet – omtrent som landstyremøtene i Fremskrittspartiet – og det er jeg som nevnt litt i mot. (Seksualiseringen av alt mulig, altså – ikke FrP) Eller «courage» som det heter igjen på USiAnsk. Jeg er ganske overbevist om at sjøl dette har en vriding mot sex en ikke kommer unna sjøl med stolpesko (*6) og fjellklatreutstyr. Nemlig det lokale ordet for mannens bidrag til barneproduksjon – kalt «korasj»(*3) Dette må jo være en misforståelse fra en ettendøl som ble rost av en amerikaner for great courage! Siden han hadde haugevis av unger og han synes det var rimelig greit så er misforståelsen grei å forstå…

Men dette med å forstå er ofte en viljesak, om noen nevner f.eks et navn så vil mange automatisk assosiere det med en bestemt person, gjenstand eller hendelse. Til slutt vil jeg da si litt om dette samt trompeter, gummibåter og la oss si…tja, Cato. (*4) Nå vil mange ta det for gitt at jeg skal legge ut om trøbbelet Mountainmans bror – ja, nettopp Cato – og jeg hadde i fjor sommer med denne oppblåsbare….ja, gummibåten altså – nede på Stasjon , men det var altså ikke det jeg skulle si noe om, men derimot bare demonstrere hvordan fordommer fordummer. Men mange vil jo da – observante som dere er (utenom Bente) spørre seg og meg: – men hva med trompetene? Jo, de blåser vi i……