Dette er et forsøk på å innføre en ny ord-kombinasjon i Norge. En beskrivelse av personer som vil sette til side landets alment aksepterte kultur, etikk og moral til fordel for en fremmed kultur med andre verdier, eller gi disse innpass på lik linje med de eksisterende.

Ordet quisling vil være kjent for de fleste, men det vi skal være klar over er at personen Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling faktisk var en idealist og faktisk trodde (så vidt jeg kan bedømme) at han handlet til landets beste.

Dette er også typisk for en KulturQuisling (KQ) – de mener at de gjør det rette – både for sitt land og den fremmede kulturen.

Diskusjonen vil da gå på om KQene er “strafferettslig” ansvarlig for sine holdninger. Som vi alle veit var Høyesterett av den oppfatning at Quisling var bl.a skyldig i krigsforræderi, ulovlig forsøk på å bringe Norge under fremmed kontroll, bistand til fienden i krigstid, ulovlig endring av Grunnloven og medvirkning til drap.

I stor grad var dette en dom over forhold der forbrytelsene var motivert av faktisk idealisme – framfor egen vinning. Selvfølgelig hadde Quisling fordeler av det han gjorde, men igjen så tyder mye på at det var ektefølt idealisme som lå bak. Dødsdommen har i ettertid vært omdiskutert, men mer ut i fra jus enn moral. Spørsmålet om man kan og skal straffe folk på grunn av deres overbevisning?

Så – spørsmålet jeg reiser er dette – hvor langt kan og skal man gå for å ta til motmæle ovenfor KQer?