Det er på tide å si høyt det som mange har hvisket. Vår lille kommune greier lett den ene delen av sitt sjølpåførte slagord. «Minst og Best» – og det er størrelsen vi er best på. Men vi er minst på å være best. Det er så nær som null næringsutvikling, administrasjonen har lurt fra politikere innflytelse og politikerne er tilsynelatende fornøyd med å være handlingslamma. Begge parter ser ut til å ha historisk lav tillit blant innbyggerne, hvor ironisk nok flere og flere jobber i kommunen.

Vi må begynne diskusjonen om Minst og Best er mulig og om vi virkelig vil være minst. De aller fleste – meg sjøl inkludert – er ikke for en storkommune i Valdres, og det skal mye til å snu dette. Men å legge diskusjonen død med å komme det i forkjøpet kan være smart.

Vi bør se på røttene våre. Vi kommer fra Sør Aurdal (evt. Sør Aurdal kommer fra oss) Hvorfor ikke gå tilbake? Vi slår oss ikke sammen med, men fusjonerer til noe nytt. Begge kommuner går over i historien, men gjenoppstår som en ny slagkraftig passe stor enhet. Mine damer, herrer og hedøling la meg få presentere: SØNDRE VALDRES!

Vi har et bærekraftig befolkningsgrunnlag, vi har areal, men overkommelige avstander, vi har kraft (SAE og en stor del av VOKKS), og annet næringsliv og vi har inngangen, sjølve porten til et av de beste merkevarene innen reiseliv: Valdres!
Et navn som i dag ikke er en geografisk kartfestet betegnelse, men kan så vidt meg bekjent brukes i navnet på en verdig arvtaker til to kommuner som sammen kan nyte fruktene av et godt historisk grunnlag de har lagt hver for seg.

Setter vi i gang med dette nå – så slipper vi å få trusselen om storkommuen hengende over oss når Siv og Ernas nyutdannede blåruss overtar til høsten. Da kan vi få dette på våre premisser med alle de fordeler det innebærer.

Så folkens – diskuter dette og del det – før vi slår oss sammen igjen.