MÅNEFORMØRKELSE PÅ DATASMIA.

Det var den vanlige morgenstunden ved 11 tida på DataSmia. Taxisjåfører, NAVere, slasker og Magne Robøle.
Bedriftens trofaste kaffekoker og psykiatriekspertise, Per – hadde akkurat lagt inn dagens tiende snus og erklærte at: – Nå blir’e kaldt!
Magne – nybarbert og frisk – kikket gledesstrålende opp fra «jobb» PC’n og var et eneste stort patentert Magne-smil – Ja, veit du! Det trur e me!
– E nymåne, ser du! – kom det fra Villmarkens sønn og Fjellets elsker Kjetil Mountainman – då snur det meste!
Jeg sleit meg løs fra VGs usannsynlig spennende dekning av stormen i vannglasset rundt nattens «terrortrussel» – og måtte gripe fatt i denne kandidaten til Nobelprisen i samtalekunst.
– Du er klar over at månen er der like mye uansett om vi ser den eller ikke, Kjetil, så hvordan kan mengden av sollys på månen påvirke været – og alt annet?
– E er då vøl før faen ingen asstrolog, forsvarte den langhåra reservehippien seg.
– Astronom, Kjetil. AstroNOM!
– Åh ja, du er vel ikkje akkurat noko økonom du hell! Fikk jeg i retur.
Per «reddet» situasjonen til å utarte seg i styggere retning ved å bryte inn fra plassen sin i kroken.
– Altså, det der synes jeg er interessant.
– Jaha? Sa jeg ikke helt kjemisk fri for en dråpe skepsis der jeg kikket over brillene på Julenissens ukjente stebror.
– Ja, hvordan lyset reflekteres fra månen….
– Kjem væl ann på ko gødt’n Øyvind pussa’n det! Kom det fra komikeren på Holmen Ranch. Jeg heiv en tom URGE boks på ham – og bommet. Det var tross alt drøye en og en halv meter…
– Jammen det e intresamt det! Lyste Magne opp igjen, mens han plukka opp URGE boksen og lepjet i seg et par siste dråper. Nysveeing er Nysveeing…
– Ja, sola skinner på månen som reflekterer lyset ned til oss – fantastisk spennende, sa jeg. – Trur nesten det overgår både snøsmelting og at maling tørker…
– Jamen, det stemme ikkje! Magne var blitt virkelig ivrig.
– Sjå førr de hælvmånin.
– Ja, nikket jeg – virkelig nervepirrende….
– Den går tvert over månin, ikkje sant?
– Ja, sist jeg sjekka så gjorde den det.
– Det går ikkje ann, førdi skuggin tå jorde er ikkje firkanta, men rund, då må skuggin på månin me vara rund!
– Det er jo faktisk helt sant, kom det forundret fra Per og sjøl astronomen Kjetil kastet seg ut i diskusjonen.

Det var da jeg gikk for å kjøpe hodepinetabletter og da jeg kom tilbake hadde de funnet forskjellen på månefaser og måneformørkelse….

%d bloggere liker dette: