For de som måtte trenge det: – metafor er ikke crystal met for kuer, men derimot dette…
Religiøse tekster er som vi veit fulle av såkalte metaforer og allegorier. Vi kan alle – ateist som teist være enige om at disse er ment å bety noe. Uenigheten kan stå om det er en allegori og hva den evt. skal bety. Men en betydning er det. Noe forfatteren har ment å si.
Jesus var jo stor på lignelser. Fortapte sønner, rike menn på reise, snille samaritanere – fortalt for å undervise, lære og oppmuntre. Men og fremst for å gi forståelse. Tegne et bilde av en situasjon som vi trenger en ny vinkel på for å se slik det er.
Virkningsfull pedagogikk 1-0-1.
Men! Så kommer etterlignerne! De som absolutt ikke bestandig er berettiget til å ta opp arven etter Bibelskribenter eller andre innenfor det religiøse.
Nemlig de proffe eller semi-proffe ordgytere og tekstprodusenter. Forfattere har slengt seg på trenden og brukt metoden i årtusener.
Men en eller annen gang så skar dette ut i kålåkeren. For så langt satt forfatteren med en fasit. Han visste hva han eller en sjelden gang hun ville si og hadde en mening med det som lå i teksten. Hvis en kunne finne den så var det et riktig svar på hva det skulle bety.
Men plutselig var det en bløffmaker og unnasluntrer som oppdaget at så lenge det bare SÅ metaforisk ut og HØRTES allegorisk ut – så kom en unna med det. En ble berømt, fikk betalt og havna til sengs med beundrerinner (Det var som nevnt først stort sett menn som drev med dette) Fenomenet er genialt beskrevet i en allegori av H.C Andersen i eventyret "Keiserens nye klær"
Og siden har det blitt slik at det er slik det skal være! Sleng ut noe passe kryptisk i et dikt, en sangtekst, et maleri eller hjelpe oss og Himmelen se i nåde – en installasjon!!!
Hvis dette trigger en assosiasjon, en følelse eller på annen måte gir noe ettellerannet – så har metaforen fungert!
NEI!!! DEN HAR FOR TENK IKKE DET NEI!!!
Dette er en vederstyggelighet! En motbydelig avsporing av et glimrende pedagogisk og kulturelt verktøy – som misbrukes av talentløse oftest høye som hus (Obs! Metafor) dophuer, og såkalte "kunstnere" – som er ei sølvtunge unna tvungen innleggelse!
Skal en metafor eller allegori være gyldig så MÅ den ha en fasit hos den påståtte kunstner. Hvis ikke – og den bare kan tolkes – og alle tolkninger er like riktige, så er den verdiløs og en bløff som bør latterliggjøres, forkastes og glemmes!