Nettmobbing

…er i vinden for tiden. Som en av norsk internetts mest seriøse og fryktede mobbere (jeg holder meg unna utenlandske sider etter at jeg i I-nettets ungdom ble mobba for dårlig engelsk. Av ei jente. Sånt setter varige spor) – så innehar jeg en viss kompetanse på området. Når nicket Ford Fairlane i ymse variasjoner logger på så legger det seg en skygge av frykt over den virtuelle verden. Et sikkert tegn på at du har nådd inn og pirket i hjerterota er reaksjonen: – Åh Ford! Hvorfor er du så fæl!
Dette betyr på kvinnsk: «- Åh elsk meg så hardt at jeg skriker til jeg mister stemmen» – noe jeg har stått i fare for å måtte gjøre flere ganger, da mobbeofferene har truet med både besøk og innflytting. Sånt kan skremme sjøl et hardbarka råskinn som meg.
Særlig etter at et offer tok en grusom hevn og fikk meg til å forelske meg. Etterpå ikke bare pirka hun i hjerterota mi, hun reiv ut hele stasen (hjertet altså) og kjørte det i ei kjøkkenmaskin, før jeg fikk det igjen i ei krukke med påskriften «Don’t try this at home»
Så nå sier jeg som Stephen King når det spør hvordan han kan skrive alle disse forferdelige greiene: – Jeg har en liten gutts hjerte – i krukke på skrivebordet.

Neida, jeg skal slutte å harselere over mobbing, det er et alvorlig tema. Men det må som det meste behandles med å se nyansene. Dette er mest et tenårings-problem – særlig blant jenter. Nå er det jo en kjent sak at det er ingen i hele verden som er mer verdensvant og kan mer (med unntak av Knut Robøle) enn jenter på 12-15 år – uten å ha den ringeste forståelse av hva de driver med.
Likevel så legger gjerne almenheten og et opprørt samfunn ansvaret for både skadevirkninger både fysisk og psykisk på de som bedriver mobbing. Et ansvar som uten tvil er der, men hvor kultur og miljø før i tiden kjent som «foreldre» – har også sin store del av ansvaret for om pøbelfrøet vokser opp til nyttevekster eller bare ugras,
MEN! Det er tankekors her (hva i huleste ER et «tankekors» forresten? To tanker som krysse hverandre?) Jo, altså – hvis en pålegger mobberne et ansvar – tross alder og umodenhet, så må det vel kunne fordeles en bitteliten promille av «skyld» til offeret i noen tilfeller?
Særlig denne omtalte «mobbeappen» ask.fm – så er det ikke slik i følge min kjennskap til databruk – som nesten overgår min kompetanse på mobbing – at en app bare hopper inn på PC eller telefon (mulig det skjer med produkter med et halvspist eple som logo, men de fortjener alt vondt som kan vederfares dem) Men vi andre må faktisk aktivt oppsøke slikt.
Det har hendt i recorded history at jeg har fått meg en på trynet – både virkelig og virtuelt, og da lærer jeg av det. Det er ikke å forvente at halvstore småjenter skal være like lett-lærte som meg, men en viss stigning på læringskurven må forventes. Hvis en stadig opplever å bli trakassert og såkalt mobbet online, så gå off-line da! Eller sist jeg sjekka så var mulighetene for kontakt på nett nærmest grenseløse – en trenger ikke legge til folk som plager en, og det er også fullt mulig å blokkere folk.
Jeg skal ikke legge noen stein til byrden til de som sliter med dette, men når hjernen din begynner å kunne forstå sammenhenger, så medfølger det et økende ansvar for både eget velvære og egen sikkerhet.

%d bloggere liker dette: