NO SUCH THING AS FREE LUNCH

Jeg åt lunch med Barack Obama her om dagen – eller Barkrakk, som jeg kaller´n. Det er en av de mange fine tingene med å bo på noe så relativt avsides som Svaberget – ingen bryr seg med høy musikk, skuddserier eller svarte helikoptere fra US Airforce som lander bak låven.

Det hender han Barkrakk har litt lyst på avveksling fra topp-politikere, kjendiser og aliens, så han ringer meg da. Erke-eksemplet på Ola Nordmann med nisselue og ski på beina, lissom…

Vi fikk en skikkelig sørstatstallerken, grilla kylling, smørkokte maiskolber og utsøkt moonshine. Etter vi hadde fått i oss dette så plasserte vi oss på verandaen med hver vår Southern Comfort og så ut over plenen på Det Hvite Hus. «Kum Ba Yah» smøg seg mykt ut fra noen skjulte høyttalere og det var like før jeg kunne se for meg slavene som lykkelig pella bomull ute på åker´n. Barkrakk satt i skjorteermene og røyka Pall Mall. Livet var rimelig greit.

– Du, Ruster´n sa han omsider, – det er en ting jeg vil drøfte med deg…..
Akkurat tenkte jeg, det er virkelig ikke noe som heter gratis lunch – sjøl ikke hos Presidenten.
– Shoot i vei, sa jeg og la bootsa på rekkverket og slo HTC´n på lydløs – jeg hater at venner eller Paris Hilton ringer midt i interessante ting som «House MD» eller middagen, og dette var omtrent på det nivået.
– Hva er det du lurer på? Spurte jeg for å få ham i gang. Gjeldskrisa kanskje ? (I det jeg sa det hørte jeg likevel Knut – en meget økonomisk anlagt kompis – snøfte foraktelig bak i huet mitt: – Høh! Nonsens! Førr der er du rette mann!. Heldigvis høres stemmene i hue mitt SVÆRT sjelden ut som Knut)
– Eller Midtøsten? Fortsatte jeg, – Afghanistan? Jeg har en kompis der som sikkert kan dra i noen tråder om du trenger det…. (NOE godt hadde det da kommet ut av Knuts stemme – jeg kom på en annen og relativ vettug kopis som også heter Knut )

– Neida, sa Obama – dette har vi kontrollen på. Det er Malia Ann som sliter litt – og du har jo hatt mye med ungdom å gjort.
Joda, jeg forsto det. En barnløs hyperegoist med sosiopatiske trekk, trekker på to femtedels sekund og har gjort det han kan for å omvende dalens unge til å stemme FrP, men utover det stort sett avskyr unger, var absolutt rette mann å konsultere om slikt. Omtrent som en kannibal om vegetarkost. Men hva gjør man ikke for de vanskeligstilte, plagede minoriteter?

– Har hun kommet i rette trassalderen? Du veit at etter min mening burde unger komme ferdig klekka og utruga når de var 16, evt med bytterett og sjølbestemt abort opptil fylte 30…
Barkrakk sukket tungt:
– Nei, hun vil ha piercing – i nesa.
– Er ikke det vanlig for hottentotter? Hadde jeg på tunga, men multikulturell forståelse fra diverse SVere jeg må omgås og andre HAR satt sine spor i meg også, så jeg tygde det i meg sammen med en god slurk Southern Comfort.
– Og det synes du ikke noe om, altså…?
– Hell no! Hun er tretten år! Hvis hun viser seg med noe slikt kommer det til å sette standarden for alle tenåringer i hele landet!

Jeg så problemet. Virkelig en krise av apokalyptiske dimensjoner. Jeg vurderte å gjøre det jeg så ofte før har gjort når ting blir litt hårete – ringe Svein Bjørnødegård eller Siv Jensen – men begge delene skjøv jeg fra meg. Hjemme i E-dalen var det sinnsykt glatt og sikkert mer enn nok for Svein å gjøre med grusing av gardsveger og andre aktiviteter for de beste av de beste. Siv derimot var jeg særdeles skuffa over med diverse krisehåndtering – sjøl Jensemann takler jo terror bedre en frk. Jensen takler sex!

Nei, dette måtte jeg ordne opp i sjøl!
– Kan du ikke forby pircing da, foreslo jeg, men liberaleren i meg gremmet seg over å synke ned til slike sosialistisk dævelskap som forbud.
Heldigvis er ikke Obama så rød som FOX News påstår, så han bare rista tvilende på hodet.

Jeg vrei alt jeg hadde av IQ poeng for se hva jeg kunne komme opp med. Løsningen dalte ned som lette snøfnugg og la seg til rette foran meg som et teppe av go´følelse over hjernen.
Jeg fortalte Barkrakk hva han skulle gjøre og han lo høyt med steinknuserrøsten sin og takket meg for løsningen.
Så fløy US Airforce meg tilbake til Svaberget og jeg rakk akkurat å sjekke Facebook før jeg måtte på jobb.

Hva rådet var? Enkelt. Hvis dere neste gang ser Obama og frue på TV med ring i nesa så veit dere at han har fulgt rådet mitt. For som alle veit – ingen tenåring vil se ut som foreldra sine.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *