
Alle rettigheter : IRONOXIDE Øyvind Rust 2020
For mange er det å endelig se hytta nytelse. For andre er det å ikke se en eneste hytte nytelse.
Diskusjonen går høyt om vern, bærekraft, bruk av resurser og det dannes underlige allianser.
De som har fått sin del av hyttedrømmen er plutselig veldig enige med de som ikke ville ha dem der utgangspunktet – for da skal ingen flere dit!
Det er ikke så rart når dette i stor grad er basert på følelser. Ønsket om å se langt, vidt og urørt er dyptfølt hos både vernerne og de som alt har unngått vernet, men som nå vil verne resten.
Skal vi ta følelsene først da? Hva er de verdt? Kan man kvantifisere og sette en verdi på følelser?
Ja, det er faktisk ganske lett. En slår sammen summen av de forskjellige følelsene – og så ser en på høyest verdi.
Det er ingen tvil om at irritasjonen verneren føler over at vidsynet i synsraden brytes av hyttetak har en sum. Det har også følelsen hytteeieren har av at nye naboer ødelegger den kanskje lovede freden.
Men samme hvordan en regner disse i hop så blir de meningsløst små mot summen av all nytelse hytter gir til så mange mennesker. Her må en jobbe med seg selv og sin egen raushet. Unner en andre alle disse talløse øyeblikkene av ren lykke. Eller er det viktigere å pleie sin egen ulykke med å engasjere seg i vern av noe so i den store sammenhengen ikke betyr noe som helst i forhold til annet enn det å begrense andres nytelse. Skal en ikke heller prøve å være litt raus? – Ja, greit! Så ligger en hytta der – med sitt skrikende torvtak i gal vinkel, sine menneskestablede tømmerstokker i uhyrlig symmetri mot det naturlige kaos, men tenk – og forsøk å nyt med – de gledene dette gir for de som bruker hytta!
Skal vi så bygge hemningsløst og fritt? Står vi på randen av en urbanisering av hele kongeriket? La oss se på tallene. De lyver som kjent ikke og er helt ufølsomme. 1,7 % av Norge er bebygd! Og det omfatter alt – boliger, industri, infrastruktur – og hytter. Fritidseiendommene utgjør igjen 8% av de allerede omtalte 1,7.
Det er ingen tvil om at vi har råd til å være rause med plass til andres nytelse.