Om Gamlemors tjenestetilbud og identitet.

For 15 år siden var hun ikke Gamlemor, men bare mor og bestemor.
Mens hun ennå var frisk og rask så snakket de mye om å slå sammen alle kommunene i Valdres. Den gang bare mor og bestemor syntes det var skummelt, og politikerne også var skeptiske. Men heldigvis så var dette trygge, gode ordet «identitet» det fremste argumentet – en skulle forbli Valles! Det var viktig at de ikke delte kommunen, eller fridde til andre dalstrok. – Det va i Vallers ein høyrde te!

Så nå 15 år seinere så er det en storkommune som heter VALDRES – heldigvis. Tjenestetilbudet hun får er styrt av yrkespolitikere i byrådet på Fagernes.

Der hun har blitt boende igjen langt inne på åsen, så er det tre uker siden hjemmehjelpa var innom, og nå i helgesvingen gikk strømmen i uværet.
Gamlemor kjenner på seg at seg at det ikke kommer til å stå til liv om ei uke, når hjemmehjelpa igjen skal komme innom. (Hvis veien er åpen)

Men i det hun surklende trekker sitt siste sukk i kulde og mørke, så mumler hun fornøyd:
– Åh jah, men…men… i all min dag ha-ha-ha e no’ vøre Vallers o ikkje Lending!

%d bloggere liker dette: