Om GSIKV og ikke gå skoene av seg

Kanskje har du dem sjøl, eller du har nok sett dem – og varsomt tråkket på dem. GSIKV (Gulv Som Ikke Kan Vaskes)
De finnes som regel i øvre middelklasse i relativt nye hus. Et sikkert tegn på GSIKV er moderne dørmatte og snøkost utenfor døra. Så kommer en inn – og der står innbyggernes fottøy pent stilt opp som tause voktere – midt i inngangen. – Ikke engang PRØV å gå inn her med sko på! Snerrer de som en psykotisk Tøfflus fra Skomakergata.

Av redsel for at de skal bite etter deg som en rabisbefengt chihuahua – og stygge blikk fra eieren – så vrenger en skjelvende av seg joggesko, pensko og boots, før en forsiktig lister seg forbi knurrende ECCO sko og snerrende Nikes.

Så er en inne i residensen – og på Gulvet! Tilsynelatende kjemisk fritt for noe mer uhygienisk enn Pyrisept! Og gjerne med en umiskjennelig eim av grønnsåpe.
Javel? Tenker jeg da – KAN de vaskes likevel altså, eller fulgte det med en sprayboks med duft av furunåler? Til den prisen GSIKV har håper jeg det fulgte med en hel kartong, men gode bonusordninger på re-fill!

Men de ser jo bra ut da! Og selvfølgelig føles det bra! Jeg har en kompis som er varm forsvarer av GSIKV – og han påstår at han skal med bind for øynene og plugger i øra – altså både blind og døvtest – skal merke forskjell på billig dritt og GSIKV bare med å gå på dem. Han mener også at han burde vært headhunted som statsminister, så hans kunnskaper om ting på og i gulvet bør være upåklagelige! Eventuelt behandlet med medikamenter…

Men essensen – uten duft av furunål – er at enkelte har så fine gulv at de ikke kan brukes! Faktisk så har jeg forståelse for en voktende skohær i gangen mot tunge vernesko og fjøsstøvler med mønstre fulle av grus og Bondens Gull – særlig på sommertid. Da spesielt rettet mot husets egne brukere av den noe yngre garde. Men med uskyldshvit, rein nysnø så tørr at du knapt kan vanne en mygg med smeltevannet, så ser jeg ikke helt vitsen med at gjester skal gå skoene av seg bare på besøk.

Som gjest har en klare plikter. Ikke røre fjernkontrollen, ikke forsyne seg av maten ubedt og ikke bli så lenge at vertskapet gjesper (hvis så skjer, husk å slukke lyset når en går igjen) Men en har også klare rettigheter! Som å bli budt det siste kakestykket (men ikke ta det selvfølgelig), ikke bli hysjet ned om en snakker under nyhetene på TV – OG kunne gå inn med sko – forutsatt at ikke påviselig slitasje og/eller skade kan forekomme!

Jeg er selvfølgelig klar over av GSIKV inngir større respekt og status enn mine høyst vaskbare hyperbillige clik-clak og belegg der eneste assosiasjon til furunåler er det fake mønsteret, men det er utrolig at noe så billig tåler så mye vann! Og det har jeg testa! Og kan gi et et eksempel å hva det vil si å virkelig gå skoene av seg samtidig. Iallefall når en annen kompis forteller historien.
 -Det har seg slik (begynner Ronny – som vi kan kalle ham) at han Øyvind har ei ekstra vannkran inn på kjøkkenet, (Alt er ennå helt i tråd med sannheten) Så hadde denne frosset en vinter, og som ikke verdens beste handyman så fikk ikke eieren opp igjen vannet. (Igjen relativ i tråd med virkeligheten)
Så kom våren og eieren hadde vært ute en lørdagskveld og kom igjen tidlig søndag morgen. I det forgjeves slitet med å få opp vannet igjen om vinteren så hadde Øyvind glemt å skru igjen krana, så det sto to-tre cm med vann over hele kjøkkengulvet, fordi vannet da hadde kommet igjen i løpet av den milde vårnatta.
Men Øyvind var trøtt, men ikke rådløs! For tror dere ikke at denne dumme tosken bare åpnet kjellerlemmen og bare lot vannet fosse ned!

Fremdeles er historia nesten i tråd med sannheten – det Ronny, som den begavede løgner han er IKKE forteller – er at jeg har jordkjeller….

%d bloggere liker dette: