For en gangs skyld skal jeg ikke klage på noen, gjøre narr av noe eller prøve å være morsom. (Ok, litt sjølironi kan forekomme)
Jeg skal derimot være litt personlig. Ikke fordi det er noen nødvendighet for meg å lette mitt hjerte, men fordi jeg heller vil at folk gjør narr av meg for noe som er reelt, framfor noe de finner på eller bare tror.

De fleste som kjenner meg veit jeg er dømt for noe i rettsvesenet og har sonet en dom på 35 dager. Jeg har ikke gjort det jeg er dømt for. (Pussig nok var det heller ingen andre som jeg sonet sammen med som hadde det) – og dommen er feil, men DET er en helt annen historie, som er i ferd med å ryddes opp i og som kommer til å gå seg til. Det er relatert til økonomi og jeg synes det er greit å være helt åpen om dette – samt årsaken som jeg skal fortelle om her. Og kanskje noen kjenner seg igjen eller kjenner igjen noen, så det kan spre litt kunnskap om et problem.

De fleste kjenner til diagnosen dysleksi. Da har en problemer bl.a med det skrevne ord. Det er en anerkjent diagnose hvor de fleste kjenner noen med dette. Det er ikke relatert til intelligens eller andre åndsevner. De mener det er et fysisk avvik fra «normalen» hjernen, men årsaken er ikke klarlagt.
Denne plagen har en slektning som kalles dyskalkuli. Kort fortalt så er forståelsen av tall og bruken av disse problematiske. Det er andre symptomer også, manglende koordinasjon, vansker med musikalske konsepter, ingen instinktiv forståelse av høyre/venstre o.l ting.

Jeg hadde aldri hørt om dette før jeg tilfeldigvis hører noe i en bisetning på TV. Allerede før det så hadde det begynt å gå opp for meg at det var noe som ikke stemte med meg. Det var mange som stadig masa om det, men det gikk på helt andre ting :o)
Spørsmålet jeg stilte meg var hvorfor jeg som liksom skal være så gløgg (igjen i henhold til enkelte andre) ikke får til matematikk?

I all ubeskjedenhet så veit jeg at jeg ikke er dum for å si det stygt og folkelig. Og folk jeg kjenner som jeg veit jeg presterte bedre enn på skolen fikser både regnskap alt sånt så det griner, mens jeg griner over å fylle ut en enkel selvangivelsen – fordi jeg ikke får det til!
Her var det noe som ikke stemte. Jeg begynner å nøste opp dette. Først via dette de kaller for Internett. Fantastisk oppfinnelse! Tror dette blir en hit!
Hvor jeg finner ut at jeg har over halvparten av symptomene en kan ha. Derifra via helsevesenet – som heller aldri hadde hørt om dyskalkuli – men undersøker og setter meg i kontakt med Øverby Kompetansesenter på Gjøvik. Og de hadde hørt om det. De satt faktisk med spisskompetanse for hele landet på nettopp dette og andre lærevansker selvfølgelig.

Testene er lange og uhyre smertefulle. De stikker glødende nåler i deg og så må du telle nålene – svarer du feil stikker de inn enda flere nåler.

Neida, dette var plankekjøring. Jeg vurderte selvfølgelig å jukse og svare bevisst feil, men det ligger ikke for meg å gjøre sånt, så jeg gjorde så godt jeg kunne. Og det var mer enn godt nok til klar og entydig dyskalkuli.
Jeg var såvidt sikker på at det var det jeg hadde etter å ha lest meg opp på fenomenet, at konklusjonen ikke var noen overraskelse, men alt en har skriftlig fra noen med et langt navn og en tung seriøs logo er alltid positivt.

Dette har jeg da fått formidlet til rette instanser i det offentlige – og de begynner jammen å forstå det også. Ting tar tid og det skal tross alt skiftes saksbehandlere, kursvirksomhet avholdes innimellom sjuke unger og avspasering, så jeg er vel frikjent og renvasket til jeg blir pensjonist, men jeg greier meg med å være optimist enn så lenge. Til tross for at det har kosta og koster fremdeles uten at jeg skal utpensle annen personlig pest og plage…

Hvis noen lurer på noe rundt dyskalkuli så ta for all del kontakt, men ikke spør meg om regnskapsføring :o)