Om ost og omkjøring.

I hine hårde dage under mine 10 år bak en pølsedisk, så har en prøvd litt av hvert for å øke salget. Og av og til fikk en god hjelp. Aage Storengen var f.eks en regelrett vulkan av kreative forslag.
Så hadde det seg slik at vegen over Tonsåsen var stengt grunnet veiarbeid midt på sommeren, så all trafikk gikk om Bruflat – og forbi gamle Pumpa. Aage var innom en tur og satte meg på ideen med en Omkjøringsmeny.
Jo da, selgeren Rust han laget plakat med den teksten. Nå er jeg jo ikke komplett blåst i hue sjøl heller så siden dette gikk på gimmick og ikke pris, så var det ingen grunn til å forandre verken på pris eller innhold fra vanlig pølsemeny med brus og hele pakka.

Aage kom innom etterpå og ristet storflirende, men oppgitt på sitt hue over hvor ”skurkeaktige” enkelte kunne være – da i forhold til prissetting.

Hva har så dette med ost å gjøre? Nå skal ikke jeg være negativ, men bare pirke litt over andres mulige ”skurkeaktighet”. Stølsmjølk og nå seinest ost av Stølsmjølk er blitt populært. Sist nå har denne osten havna i MENY kjeden. Flott og fint selvfølgelig. Men er tanken bak noe av den samme som Omkjøringsmenyen? Altså bare en gimmick? For det første – det er Tine som driver dette – og samtidig så frontes det at dette er produkter fra småskalaprodusenter. Ja vel, sånn omtrent når ble Tine småskala? Samtidig som alle elver begynte å renne oppover?

Det som altså skjer er at Tine – med midler fra storskalaprodusenter – skaper en illusjon av småskala og eksklusivitet. F.eks ble Stølsmjølka godkjent av Matmerk. Dette er en organisasjon opprette av myndighetene som skal være uavhengig. Men hvem sitter i styret? Jo, bl.a folk fra Bondelaget, Norges Bonde og Småbrukarlag og selvfølgelig…Tine! Sikkert bra folk alt sammen, men er det flere enn meg som hører en bukk breke mens det rasler i havre?

Skal en virkelig ha småskalaprodusenter så kan de ikke leike i samme andedam som Tine i sin nåværende form – det sier seg sjøl, og verre blir det av at Tine også forsøker å kuppe småskala-konseptet. Men spørsmålet er jo hva vi vil? Skal vi ha en type melk – og meieriprodukter – hvor alt blir rørt sammen i samme tank, men bare merka forskjellig, eller skal vi ha reell konkurranse? All erfaring taler for konkurranse – samtidig som vi ikke kan tillate dette uten å slippe inn Det Store Utland. Og der er jo alle kjeltringer, det er jo noe en hver bonde veit – det kalles bondevett og skal visst være sunt. Akkurat som Stølsmjølk.

%d bloggere liker dette: