Om rus, Rust og blodige tær.

Nå skal jeg tråkke på noen tær. Ikke bare det – jeg skal spenne på meg boots’a, spisse sporene og virkelig klemme til – dette kommer til å gjøre vondt. For noen.

Som mange veit så hevder jeg – med grunn til å bli trodd – at jeg ikke trenger eller til og med ikke liker følelsen av rus. Har prøvd – og det gir meg absolutt ingenting.
Likevel så fordømmer jeg ikke de som er uenige. Så lenge jeg kan begrense meg til en Jack D, Jim B eller Bud for smakens skyld, så blander jeg meg ikke oppi andres drinker.

Alkohol er lovlig, sosialt akseptert og har enorme skadevirkninger – som vi bl.a finansierer med et avgiftsnivå høyere enn alkoholnivået i alt du får kjøpt lovlig i Norge. Det er ingen optimal løsning, men veldig vanskelig å løse på en annen måte.

Men det er andre ting både i gjerdet og i åkeren. USA går nå med en heroinavhengigs slepende skritt mot full legalisering av cannabis. Og det var i The Land of  the Free  and Home of the Brave  at det moderne problemet med hasj begynte. Rusmiddelet har eksistert fra før vi inntok planeten, så ingenting er nytt her utenom mengden – både av stoff og folk.
Det blir sagt – og det høres fornuftig ut – at den egentlige grunnen til den krigen myndigheter i hele Vesten har ført mot cannabis ikke er basert på helse, men økonomi. (Hmmm. Pussig! Finnes det andre eksempler på det tro?) En var redd for – kanskje med god grunn – at hele generasjoner skulle ruse seg vekk.
USA trengte ivrige hender til å fortsette byggingen av The American Dream. Og da kunne ikke ungdommen ligge i graset og røyke det, mens de nynna på Blowing in the Wind. Jeg har ingen vanskeligheter med å tru at dette var en virkelig bekymring og kanskje et reelt problem.
Altså – cannabis måtte forbys! Og det virka! Til en svimlende høy pris! Siden en da skapte et ekstremt lukrativt illegalt marked. Markedskreftene bryr seg som kjent veldig lite om lovverk – de bare virker.
Dette taler litt mot hypotesen om bekymringen for tapet av unge generasjoner i forhold til økonomi, siden en burde forutsett at dette ble dyrt, men menneskeapen har gjort dumme ting før.

Likevel har den ene rapporten etter den andre kommet og slått hverandre pent i hjæl om hvorvidt cannabis er skadelig eller ikke. Først var synspunktet om at dette var djevelens skråtobakk rådende, før det ble ymtet om at Vårherre også kunne ha ment noe godt med planta. Iallefall er det en del positive medisinske virkninger som er hevet over tvil. Og der står saken i dag. Det er positive virkninger og det er negative. Så hva gjør vi da? Det er ingen tvil – som vi har sett – at markedskreftene virker, så om en legaliserer så ramler bunnen ut av butikken til en haug banditter! Og annen tilhørende kriminalitet forsvinner.

Da står vi igjen med kulturen! Og det er her jeg nå har tatt fart og skal sparke. Uansett om amerikanske myndigheter (og seinere andre lands) virkelig satte i gang dette for å stoppe en «dagdriver-kultur» eller ikke – så befinner en stor del av bruken av cannabis seg innenfor en noe avgrenset gruppe med en del fellestrekk.
Jeg kjenner en del brukere (e-dølene trenger ikke føle seg truffet alene. Det er mange raringer rundt i landet som enkelte refererer noe oppgitt til som:«Åh ja dæ e ein slek Rustevenn!» Kort sagt – jeg kjenner mye folk. Både med kort og langt hår. Veldige ålreite også. Intelligente, tenker utenfor A4 boksen og har et svært avslappet forhold til enkelte både sosiale og legale begrensninger.

Og det er en nødvendighet for samfunnet og ha disse fargeklattene, men vi har sett at med en annen type Fargerikt Faen….eh..sorry FELLESskap, så er ikke det helt bra med FOR mye farger!
Det jeg er redd for er altså ikke at massene skal ruse seg i hjæl om vi åpner slusene for cannabis i alle dens blomstrende former, men at vi dramatisk øker det kulturelle innslaget av dagdrømmere, fritenkere, anarkister, alternative livssynsere og utfrika eksperimentelle kunstneriske utrykk!
Som jeg sa – litt sånt må vi ha, men jeg er meget tvilende til å dra for mange inn i slike miljøer hvor diverse substanser er en bærebjelke.

Så har vi så klart den mer tradisjonelle bekymringen for at cannabis er en inngangsdør til sterkere stoffer. Og det er nok en bekymring en skal tenke på, men vinningen med redusert kriminalitet ved legalisering bør balansere skadevirkningene her.

Så mitt ståsted som konservativ liberaler er basert på en større langsiktig bekymring for å la hippiene vinne krigen! Men nå har jeg iallefall tråkka dem grundig på tærne – så får vi se akkurat hvor fredsommelige de egentlig er…

%d bloggere liker dette: