Mja, da får en si litt om kommunereform igjen da. Fremdeles driver noen å føler, synes og trur – og det får de(ssverre) lov til, men i tilfelle noen ville være interessert i fakta så kan vi se litt på dem.
La alle illusjoner fare om motivet bak reformen; det er å spare penger. «Større, Sterke og Robuste kommuner» er et slagord trolig oppfunnet av en PR -rådgiver. (Alle vi House of Cards fans kjenner muligens igjen prosessen når Frank fant opp AmWork konseptet – det måtte være noe enkelt du kunne hamre inn i tjukke skaller)
Spikeren Kommunereformen prøver å slå inn og henge innholdet på er altså ordet: «Robust». Det er ikke full klaff, så jeg ville redusert utbetalingen til PR-byrået. (Den er også uten tvil robust)
For å gjenta meg sjøl så er det mye som er robust. Jeg sammenligna det med en grevling – den er ikke så svær, men omtrent like «hardskøtin» som en elefant. Så stor er ikke synonymt med robust.
Men så var det dette med å spare penger da – det trenger absolutt ikke være negativt. Det er sløsing i det offentlige Norge, men den er ikke mest utbredt i små kommuner. Vi er bare – blir det sagt – dyre i drift.
Mja, mjo vi er jo det – til tider. Hele Norge blir sagt å ha et byråkrati som kunne betjene en befolkning på over 20 millioner, så de overflødige folka må jo være et sted – og sjøl i Bygdenorge så befinner nok de seg på toppen og ikke i direkte tjenesteytende sektor. Det er nok svært få sjukeheimer som har for mange hjelpepleiere som går å sparker i beina på hverandre.
Men pussig nok når det skal kuttes så er det tjenesteytende som får svi. Merkelige greier! Siden det er jo de tjenesteytende sjøl som sier at: Meg! Meg! Kutt meg!
Eeeh…nei, forresten – det var ikke sånn. Administrasjon kutter i tjenester. Se det! NÅ ble det mer forståelig at den sjelden blir ned-bemannet.
Dette kan løses usannsynlig enkelt: Se nå:
Forslag til vedtak: Fagerdalen kommunestyre pålegger administrasjonen å utforme forslag til kutt av X antall stillinger i administrativ sektor.
Det stemmes.
Og det var enstemmig
Det ække verre enn det. Og hadde vi gjort det så kunne vi unngått mye styr med reformer og robuste jernholdige statsministere. Men det er jo som kjent lettere å vite hva som skjedde etter at det skjedde, så dette får vi ikke gjort så mye med. Men vi kan jo prøve å lære av historien. Ja, jeg veit det er kjedelig å ikke få gjøre sine egne feil en gang, men noen ganger må en ofre seg for en god sak.
Hvis vi nå antar at det er administrasjonen som har forårsaket en til tider dyr drift, så er det kanskje ikke så lurt å la de få holde på i enda enda større enheter?
For vi veit at det direkte tjenesteytende ikke bør reduseres, men vi veit at administrasjonen er for stor. (Ref. at vi kan på landsbasis serve over 20 millioner) Derfor er det altså ingen grunn til å sentralisere tjenesteytende ting som skoler, sjukeheimer, fritidsklubber *host* og andre livsviktige tilbud. MEN! – og nå begynner det å bli moro! – disse kan fint administreres av færre! La rett og slett hele reformen – inntil videre – bare omfatte administrasjon! La DEN bli ny og robust sjøl om den ikke er så stor!
En kommuneadministrasjon skal være som en løsaktig grevling. Altså billig, liten og robust!