Om sosiale medier og hjertet.

Hvorfor er en aktiv på de såkalte sosiale medier? Og har det noen hensikt? Neida, det blir ingen vanlig patentert Øyvind-tirade full av spede forsøk på argumentasjon – tungt kamuflert som enda dårligere humor.

Jeg skal etter modell fra Senkveld – gjøre ting jeg ikke kan.
So here we go! IRONOXIDE taler til hjertet!

Hvorfor gjør en noe – i det hele tatt? Er ikke «ikke-handlig» det tryggeste? Minst mulig motstand og arbeid. Rutinen er god og trygg. En vet hva en har, og ikke har en noen interesse av å finne ut hva en kunne fått heller.
Slik ER livet for mange. Mange VIL ha livet slik – tror de.

Men så er det noen – som alltid ser oppover. Mot fjelltoppen, himmelen, universet.
(Både bokstavelig og overført) Flatt terreng suger – kreftene ut av slike over lang tid mye mer effektivt enn noen motbakke. Det er i FORSØKET noen virkelig LEVER.

Visst ER motbakkene der, juv og gjel kappes om og være for bratte til å forseres, men for noen er toppen, seieren og svaret FOR – ikke bare viktig, men TILFREDSSTILLENDE til å gi opp.

Hva er så fjellet, himmelen og universet på et sosialt medium på et litt avsides sted i Cybertown? Er det å slå noen i en diskusjon? Vel, HAR dere opplevd noengang at noe HAR gitt seg? ….tvilsomt.

Nei, det er noe annet. Kan det være (sagt med stjerner i øya og blomster i håret) «Dele tanker, høste erfaringer og hengi seg til meningsfylt meningsutveksling» da?
VÆÆÆR så snill – jeg har holdt på med dette og lignende LEEEENGE! (Selv om dette ER gode grunner, så er det ikke dette som drar – innerst inne)

Det er KICKET! De fleste ville under andre og rette omstendigheter likt å stå på en scene! Føle «dialogen» med publikum, kjenne makten i at du – om bare noen få sekunder, HAR noens oppmerksomhet – helt og fullt! Noen hører på DEG!
I en verden der det er alt for mye å høre på – så er det faktisk noen som, for en stakket stund, LYTTER til deg!

Reaksjonen er underordnet – positive foretrekkes så klart, men bare det at du greier å røre ved et annet vesen sine følelser. Noen engasjerer seg, morer seg, irriterer seg, til og med en sjelden gang NYTTEGJØR seg noe DU har skapt!

Her rører vi ved selve Kunstnersjelen. JEG har noe jeg vil si – og noen gidder faktisk å lytte!

Kort og greit – er dette makeløse kicket, dette miraklet at vi en verden hvor dumskapen går rundt å brøler, eller lavpannet, betalt støy døyver, og luller sjelen eller bevisstheten inn i en nummen døs, så er det NOEN som rører ved selve Mennesket!
Er dette noe du VIRKELIG vil gi slipp på? Både å GI og FÅ den følelsen? Selv om reaksjonene, dialogen, fra og med publikum ikke bestandig er stående ovasjon og strålende kritikker? Hva veit vel DE? De er her for å få stående ovasjon og 1000 Likes selv. Men av og til er en SELV på Toppen, i Himmelen, har Svaret – og da er det verdt hver eneste smell en har gått på, hver steinur som har revet knær og nerver til blods.

Ok, greit….. det tok LITT av, men ….dere fatter poenget…:o)

%d bloggere liker dette: