Intoleranse! Et meget negativt ord – etter vanlig oppfatning. Fakta er nok langt verre – det er et tulleord som jeg nå slår et slag for at ikke skal tolereres.

La meg ta noen eksempler. Ofte hører en at muslimer, rasister og f.eks ny-nazister sprer intoleranse. Noe som er sant i mange tilfeller. Og det kan en ikke tolerere.
Da kommer ironien stikkende – når en ikke tolerer intoleransen, så blir en automatisk sjøl intolerant.
Hvis en virkelig skal mene at intoleranse er negativt så må en tolerere alt. Dette er som med prinsipper. Det også er et tullebegrep. De fleste sier at de har som prinsipp å ikke kjøre i fylla. Fint! Flott! Men så må du kjøre kompisen din som har skåret seg på fest til legevakta. Gjelder da prinsippet for deg? Selvfølgelig ikke. Prinsippfasthet er ikke positivt og vi kan like gjerne kutte ut hele begrepet. (Forsiktig så du ikke kutter deg sjøl når du kutter det ut – kan hende kompisen din har drukket og har prinsipper)

Bakgrunnen for at noen bruker begrepet intoleranse om andre, men ikke ser sin egen manglende toleranse, er så klart at noen anser sine meninger som riktigere enn andres. Og da begynner de fleste virkelig å slite! La oss ta det helt grunnleggende.
Alle mennesker er like mye verdt. Det er en påstand. Igjen Fint! Flott! Jeg også mener det – og jeg kan ta det helt ned på kvantenivå om nødvendig, men kan de fleste det? Langt i fra!
Så har du motpolen – alle mennesker er ikke like mye verdt. Kan de som mener det ta den opp via tankerekker til en konklusjon? Yeah! Særlig!

Poenget er at mennesket er en inkonsekvent tulleskapning som en bør sterkt vurdere om universet burde tolerere! :o)