OK, du er sjuk. Det er vondt. Eller du er ødelagt på andre måter så du ikke kan «jobbe for føda» – det er også vondt. Det er mange som sliter med kropp og helse. Dårlig økonomi kan komme i tillegg.
Helt siden den såkalte velferdsstaten kom i gjenge har en jobbet mot holdninger om at det bare er snyltere som går sjukmeldt eller er trygda. Ikke minst har en gjort mye for å fjerne det gamle «kjerringrådet» om at en «må ta seg sammen!«.
Alt dette er vel og bra, rett og riktig og slik det skal være.Men – det er jo alltid et men. Når vi har fjernet disse holdningene – eller iallefall redusert dem til holdninger en ikke bør ha – så har vi også tapt noe som var positivt! Takknemligheten!
For det er ingen selvfølge med velferdsstaten! Ja, vi har råd til det. Det er rein egennytte i å dele på godene inn til et visst punkt. Spissformulert i at de rike bør gi litt til de fattige ellers gjør de fattige opprør og tar alt fra de rike med makt.
Etter dette litt er gitt så tar først sunn fornuft over – deretter moral.

Den sunne fornuften forteller oss at å dele på utgifter til noe vi alle trenger er lurt framfor at hver enkelt utvikler og finansierer sin egen løsning. Det er også sunn fornuft i en forsikringsordning der vi betaler inn i tilfelle vi trenger noe i framtiden.

Når vi kommer over dette nivået overtar etikken – og der er logikken ofte mye mer fraværende. De aller fleste i Norge er enige om at vi betaler for og tar vare på de svakeste. Logikken i dette kan vi diskutere, men gjeldende etikk er klar. Alle skal med!

Så begynner grenseoppgangen – hvor svak må du være før andre skal betale for deg? Sengeliggende? Rullestol? Krykker? Litt forkjøla? Gradene av begrensing og svakhet er omtrent endeløse og varierer fra person til person. Og da har vi ikke engang nevnt det psykiske som også har grader fra sengeleie til litt snørrete.

Et eller annet sted her går det en grense – og den skal ikke jeg si noe om fordi folk er forskjellige. Noen blir ødelagt av forkjølelse – andre jobber fra senga. (Torstein Lerhol – anyone?)

Det jeg isteden vil fram til er tross urettferdighet i systemet, stivbeint byråkrati og skeiv fordeling så HAR vi et system som virker! Ikke perfekt – så langt i fra, men det er faktisk steder på denne jorda hvor folk uten bein drar seg fram i ei kasse med hjul og lever på gata som tiggere! Her fyller vi ut et skjema og får iallefall NOE!
Jeg skal ikke be folk la være å klage – så langt derifra for mye er feil, men jeg vil be om fem minutter time-out FØR klaginga begynner. Fem minutter til å tenke på hvor gjennomført grønnjævli’ det KUNNE vært!

Jeg sitter her sjøl – delvis sjukmeldt og jobber det jeg orker. Jeg er kjempefornøyd for at jeg kan det – sjøl om jeg har dager jeg er så langt unna den flåkjefta, svartkledde høy-på-seg-sjøl überoptimisten alle vanligvis ser som det er mulig i komme. Dager hvor ingenting fungerer – jeg er bare satt helt ut av ting det føles som kroppen min ikke engang er konstruert for å føle. Men nok om det! Jeg KUNNE vært født for 400 år siden. Nærsynt, pinglete, klønete! Jeg ville jo blitt satt ut som mat for rev og ravn til og med før jeg ble sjuk! (Sjøl om det hadde vært forbudt i allerede 500 år for 400 år siden)

I dag – kan jeg takket være velferdsstaten – faktisk greie meg litt sjøl. Nå kan en mase om at jeg har prøvd, jeg har slitt, jeg har feila, men det er akkurat i dette helt uinteressant – siden poenget er at det er ting og være takknemlig for! Og da snakker jeg ikke om «visdom» på kjøleskapsdørmagneter med De Nære Ting og Det Viktigste er i Livet Gratis, men praktiske ordninger som gir mat på bordet og nett i veggen.

Så som en praktisk øvelse nå så tar vi noe fra statsbudsjettet 2017. (Dere trodde ikke dere skulle slippe unna det – gjorde dere vel?)
Det blir delt, syta og klaga over at nå blir det slutt på gratis fysioterapi for mange. Det overskriftene og sutre-memene på Facebook IKKE sier noe om at det faktisk bare er snakk om innført egenandel! Og egenandel er ikke noe nytt! Den må de fleste faktisk betale! En ordning som for de fleste er akseptabel. Og den finansierer bare en brøkdel av tjenestene som faktisk utover det er finansiert av Det Norske Folk – som sørger for at alle uavhengig av tidligere eller framtidige bidrag faktisk får hjelp i en eller annen form.
Fortsett gjerne å klage, men vær også sjukt takknemlig!