Om tapèt og hvorfor jeg er som jeg er.

Facebookbakgrunn11

 

Suksessfulle bloggere har mye bilder. Derfor er det ikke mye sånt hos meg. Men her er et unntak – bare fordi jeg har lyst! Dette er bakgrunnsbildet mitt på Facebook. Enkelte sier det verdt å kikke på.
Det begynte med at jeg trengte noe på veggene i et kontor jeg bygde om. Lang historie kort – jeg kunne få spesiallaget tapèt.
(Hjertelig takk til Haugen Tre AS for dette kjempetilbudet – de har mye annet moro også)

Men hva skulle jeg ha der? Det måtte bli meg – og hvorfor jeg er som jeg er. Øverst til venstre – mor og far – Einar og Ruth W. Rust. Det resulterte i meg – i ulike årganger mot høyre. (Både i bildet og politikken) Før det altså er meg i dag. Svartkledd, dypt sarkastisk åpen skeptiker.

I bakgrunnen ser vi utsikta fra der jeg bor – Svaberget. Selvfølgelig både norsk og amerikansk flagg og mitt personlige lille Happy Place – Juvfossen. Der overtar to skjeggete herrer og en tredje ved navn Skjegg. ZZ Top!

I alle år siden de fant opp Internett (nesten) – så har jeg hatt et nick inspirert av Ford Fairlane – The Rock’n Roll Detective – spilt av sjokkkomikeren Andrew Dice Clay.

Jeg er vokst opp på 80 tallet – formet av USA, Kald Krig og de to som gjorde slutt på den – to personlige helter fra verdenspolitikken. Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov. Hvorfor min kjære slektning – May Helle Teigen – så står mellom Ronald og Clinter’n er rein utpressing. Jeg er visst filleonkelen hennes og mer trenger ingen å vite. Clint Eastwood som sin ikoniske The Man Without Name trenger heller ikke mer forklaring – ikke engang en Wiki-link. Er en som meg livslang western-fan så er dette en selvfølge.

Så kommer tegneseriene – alltid elska det. Særlig superheltsjangeren. The Big Blue Boyscout trenger ingen nærmere presentasjon heller. Men under der lurer en annen fiksjonshelt. Sherlock Holmes! Jeg var ni år da jeg hørte Hunden fra Baskerville i Nils Nordbergs geniale hørespillversjon. Jeg hadde mareritt om den jævla kjøter’n til jeg var langt over tjue! True story!

Carl Ivar Hagen gir mange mareritt – jeg er stort sett enig med ham – Lev med det!

På 80 tallet ble Mary Cathleen Collins lansert som tiårets store sexsymbol under navnet Bo Derek. Den eneste som gikk på det var meg i noe som nok er en livslang forelskelse. En kan skimte en annen forelskelse der også, men den forbigår vi i stillhet siden det altså ikke er Lenda! Det er derimot den noe grånende ponnien vi ser. Jeg fikk hesten da jeg var 5 år (Ja, jeg er bortskjemt og enebarn) – Lenda var også 5 år og hun ble innlandets eldste hest på 38 år. Et dyr kan ikke bli mer familiemedlem enn det hun ble.

Da tar vi turen over til venstre igjen. Westerninteressen og fars jakt og våpeninteresse gjorde at jeg ble «revolvermann» – aktiv pistolskytter og siden dette er en sport og ikke en idrett så får jeg det rimelig til også. Her er gromgunner’n min – en Ruger Super Blackhawk 44 magnum med 10 og en halv tommers løp.

Data og mine 32,7 % nerd er symbolisert i hjørnet med et kretskort. Nok om det – for da er det Bil! Først en 1962 modell Volvo Amazon. Øystein Sunde kjenner garantert noen som kjenner noen som kjenner meg – for hans «Gammal Amzoooon» er om meg – den bare være det. For det var slik jeg var. «Hjemme sitter mora hans og venter, men han skal være tøff og sjekke jenter!»

Jeg hadde deretter en ulykkelig sommer med en katastrofe av en 1973 modell Dodge Dart Custom før jeg tok til vettet og kjøpte GM. 1980 Chevrolet Malibu Classic. Økonomi og andre ting gjorde at jeg i flere år etter Malibu’n kjørte ting som knapt kan kalles bil sjøl med liten «b» – så de glemmer vi.

Hvorfor jeg igjen har en AmCar – en Mustang til og med – har jeg fortalt grundig om før. Så var det Blücher da. Bruksbilen min – ikke noe spesielt bortsett fra et det er en pen og grei Mercedes.

Da var vi igjennom hvorfor jeg er som jeg er. Eller OK – det mangler mye her, men det kan vi kanskje se på en annen gang 🙂

%d bloggere liker dette: