Nå skal dere sette dere rolig ned, gjerne ha noe godt å drikke og tømme tankene helt. (Enkelte vil ha lettere for dette enn andre – det er helt normalt) Det er en del ting i den vestlige kulturen (slik det er i alle kulturer) som vi bare er lært opp til å mene. For det meste er dette fornuftig. Vi spiser ikke vår egne art, vi formerer oss ikke med nærme slektninger og vi vasker oss på henda (Det siste er tydeligvis ganske nytt for mange)
En annen ting vi reagerer nærmest instinktivt på er polygami – flerkoneri. Noe jeg synes er litt rart. Flere av de såkalt alternative mediene har slått stort opp at Guri Melby – kunnskaps-ministeren – på et spørsmål fra FrP i Stortingets spørretime ikke hverken avfeide eller kritiserte den islamske tenketanken Minotenk sitt utspill om at flerkoneri burde tolereres.
Men det mest oppsiktsvekkende var at Melby klargjorde at flerkoneri forårsaket at et sivilt rettslig inngått ekteskap og et religiøst fundamentert ekteskap med en annen ikke var ulovlig i Norge!
Jeg liker Guri – jeg liker ikke Minotenk, eller lederen Linda Noor – som kom med oppfordringen om toleranse, men dette handler ikke om hva og hvem jeg liker – eller hva andre liker – her teller fakta.
Og det er her jeg vil vi skal tenke på nytt. Så nå – ta en slurk av det gode drikket og forsøk å henge med. De fleste aksepterer at en gjennom Livet har flere faste og forhold. Men helst et av gangen. Som vi har sett så avviser de fleste den islamske tradisjonen med flerkoneri. Ofte sterkest reaksjoner fra de ute på høyresida med humanistisk-kristent verdigrunnlag (der jeg er sjøl)
Men nå skal jeg fortelle dere noe rart. Mange av dere – og særlig de i kristne kretser – veit at patriarkene i Det Gamle Testamentet praktiserte flerkoneri så det holdt. Det ikke fullt så mange veit – både i og utenfor diverse kretser – er at Det Nye Testamentet – som trekker opp nye Regler for Menneskeheten (og som Vestens verdigrunnlag er bygget på) IKKE hverken forbyr, avskaffer eller taler mot flerkoneri! Det eneste som står er at en prest bør holde seg til en kone. For oss andre – fritt fram for å gifte oss med flere!
Monogamiet er altså en kulturell greie – og ikke en religiøst basert skikk. Jeg vil ikke oppløse kjernefamilien eller anbefale noe, men jeg er villig til å tenke tanken om polygami har noe for seg – for den må selvfølgelig omfatte både flerkoneri og flermanneri!
Det skaper helt klart nye utfordringer – eller rettere sagt re-aktiverer gamle utfordringer siden dette har vært praktisert før i tiden. Men gir det også muligheter? Halvparten av alle inngåtte ekteskap oppløses. Årsakene er mange – noen gyldige – noen mer…. la oss si fordi folk ikke gidder mer. En går lei, en vil ha noe nytt – forandring fryder visstnok, men kan det tenkes at variasjon av deltakere innenfor det samme ekteskapet vil motvirke dette? Prøv å svelge unna motviljen og tenk tanken på nytt. Jeg har ikke konkludert, men det meste har godt av å bli re-tenkt.