OM BONDE(OPP)RØR ULV OG BARNEOPPDRAGELSE!

Jeg blir vel nekta å kjøpe mat etter dette, men det tåler jeg for noen dager! 😁
Før vi kommer til bøndene må vi se litt på samfunnet ellers. Den Nordiske Modellen – muligens verdens beste!

Veldig kort: Vi betaler inn til ei felleskasse for helse, utdanning, forsvar, infrastruktur og mye mer. Dette er verken blå eller rød politikk – det er bare lurt. Isteden for at hver enkelt har sin egen lege, skole, hær og veistubb de må finansiere så går vi i sammen om ting som er best løst slik.
Det som har kommet noe ute av kontroll er administrasjonen av alt dette. Der har vi ting å spare. Finland blir sagt å ha over 200.000 færre til å drive med denne administreringen – og flyktningstrømmen fra De Finske Skoger er ikke akkurat påfallende hit (Sanna Sarromaa da ikke medregnet) – så det kan ikke være så mye verre i Finland…

På samme måten så sikrer i vi fellesskap maten vår – jo, det er på samme måten. Vi betaler bøndene for å produsere mat – som vi så betaler en «egenandel» på i form av ordinær pris. (Ironisk nok så tar vi også her inn MVA som vi igjen gir tilbake til bøndene) Slik sett er ikke alle støtteordningene til landbruket annerledes enn at vi lønner leger, lærere, politi og vegarbeidere.

MEN! Det er EN stor forskjell! Og det er her (opp)røret begynner! Det byråkratiet som ellers administrerer våre felles midler er relativt lite for landbruket – som isteden har fått ordna seg så deres eget private samarbeidsprosjekt – Landbrukssamvirket – med titusenvis av ansatte også lever av og på Fellesskapet!

Ja? Er det så ille da? Er det ikke jeg som maser om at privat initiativ nesten alltid er bedre enn offentlig? Mjai… ikke når organisasjonen ser ut til å være noe de kjøpte billig da Sovjetunionen gikk konkurs.
For å drive forretning med svimlende overskudd til egne eiere – altså bøndene – er det ikke spesielt gode på! Joda, TINE, Nortura, Fjordland, Felleskjøpet, Gartnerhallen og alt det andre driver godt – innad i en stor bedrift der alle får god, fast lønn hver måned – unntatt bøndene. Som kanskje får en grei, (men ikke noe mer) bonus en gang i året.

Her blir det gjort to store feil. Den ene gjør Landbrukssamvirket i sine forhandlinger med matvaregigantene. De er borderline kjeltringer. Tro aldri noe annet! Glupske ulver som kun tenker på sin bunnlinje. (Slik det trolig må være) Og glupske ulver er det bare en måte å ta. Du må være større, styggere og tøffere!
La oss ta melk som har vært mye framme i forhold til pris – den er latterlig lav på hva bonden får. Så hvorfor sier de ikke til f.eks. Norgesgruppen:
– Glem det! Vi skal ha mye mer for melka – ellers så selger vi til noen andre, eller finner andre måter å levere den til kunden våre på. Folk VIL og MÅ ha melk – dere er bare et fordyrende mellomledd!
Men neida! Isteden er trolig innkjøpssjefer i Norgesgruppen og markedsdirketører i TINE perlevenner, golfkompiser og ferierer på hverandres hytter på Beitostølen og Hvaler! Mens vi – Fellesskapet – holder bøndene på økonomisk «respirator»!

SÅ! Er da spørsmålet hvorfor gjør bøndene opprør mot Staten – altså oss – for å få litt mer «luft» i respiratoren isteden for å kunne puste fritt og godt ved egen hjelp? Jo, det er her bøndene selv gjør en «feil» (Og den er veldig forståelig – trolig ville alle gjort det samme)
Det er selvfølgelig mye sikrere, lettere og tryggere med økonomisk «oksygen» fra Staten enn å måtte sloss i en evig kamp med de glupske ulvene hos matvarekjedene om mer ikke AV beinet, men mer FOR beinet (med Det Gode Norske Kjøttet på)
Dette er en veldig vanskelig sak – så jeg er villig til å foreslå et våpen jeg sjelden tyr til – og inderlig hater – nemlig omfordeling via skatt! Øk skatten på utbytte for matvarekjedene og øremerk det til overføringer til landbruket. Da kan kjedene velge sjøl – vil de gi bedre pris til bonden – eller vil de betale mer skatt. Klassisk barneoppdragelse: la ungen (i dette tilfelle ulveungen) få velge mellom to onder – så føles det som det har vært medbestemmelse.