De Tre Tankene

De Tre Tanker

Sosialisme motiveres av misunnelse og ønsket om likhet. Den ene er forståelig og den andre fornuftig. Men det blir et problem når ønsket om likhet motiveres helt eller delvis av at en ikke unner andre å ha mer. Dette gjør også sosialismen umulig å gjennomføre uten tvang – fordi den ønsker å fjerne drivkraften bak selve eiendomsretten – en ønsker å ha noe. Alt skal være felleseie hvor en bidrar etter evne og får etter behov, men det kolliderer med enkeltindividets ønsker.

For dette kunne fungert om menneskene var like og hadde de samme ønsker, men slik er det ikke – i tillegg er menneskedyret egoistisk. Derfor må vi til med tvang. Sosialistene liker ikke å snakke om dette (de som skjønner det) Men i sosialismen ligger nødvendigheten av å tvinge de som av både gode og dårlige grunner er uenige i systemet til å delta. En må også frata de som er for dumme og/eller ansvarsløse til å være med retten til å gå under ved å tvinge dem til å være med. Dette ser vi for eksempel med at en ikke tiltror arbeidstakere å innbetale pensjon, skatt og andre ting, men dette blir pålagt arbeidsgiver.

Dette er den ugudelige praktiske gjennomføringen av den verken røde eller blå ideen, men kun fornuftige tanken om å betale i fellesskap for noe alle trenger. Jeg ser ingen annen løsning på det, men i det minste bør en anerkjenne og føle på det etisk tvilsomme her – hvor vi begår overgrep mot enkeltindividet for fellesskapets beste.

Alle de tre hovedtankene i politikken har sine styrker og mangler. Sosialismen har jeg nå sagt noe om – og skal kort ta de to andre – den liberale og konservative tanke.

De liberale er tilhengere av retten til at alle skal få gjøre som de vil – inkludert retten til å gå under.
Liberalerne har paradoksalt nok ikke noe problem med å la alle gjøre som de vil – inkludert å bryte med prinsippet om at at alle skal ha full frihet – og aksepterer derfor den samme etiske utfordringen som sosialismen – folk må tvinges til å være med for at systemet skal fungere.

De konservative tror på hvert enkelt menneskes ansvarsfølelse – både for seg selv og andre. En skal både ta vare på seg selv, men også andre. Dette fungerer heller ikke i virkeligheten – alle er verken ansvarsfulle eller hensyntakende, så en må også her akseptere tvangen for de «annerledestenkende»

Hvorfor er da både den liberale og konservative retningen bedre enn den sosialistiske? Jo, fordi sosialismen går lengre i ønsket om likhet – ikke bare skal en tvinges til å delta for alles og eget beste, men når fellesutgiftene er finansiert så gir ikke sosialismen seg. Sitter noen igjen med 100 kroner, mens de andre har bare 50 så skal de 50 av de 100 tas og fordeles til de andre med bare 50.
Og da er vi ikke lengre på akseptabel tvang for alles beste, men hva som vi ellers i det juridiske system kaller ran.

%d bloggere liker dette: