Altså… jeg lurer på hva det er med meg. Det er jo noe mange gjør – lurer på hva som feiler meg. Og nå lurer jeg sjøl. Jo det hadde seg slik at jeg våkna ved 6 tida – gamle menn må ofte opp om natta – jeg kan sove til morgenen. Jeg sto opp og tok en kjapp før-frokost: banan, melk, kakao og honning i en smoothie  – man er da blitt hipp og cool på Svaberget. (Eller jeg synes fremdeles det nye leketøyet mitt – en stavmikser – er morsom å bruke Kjenner jeg meg sjøl rett varer det i tre uker til)

Så kjente jeg at migrena hadde våkna, så jeg tok sov litt til i håp om at den også sovna igjen. Men nei. Så jeg spente på meg joggesko, trosset snøværet og gikk meg en tur det pleier å hjelpe litt – og her skal vi spole litt fram til poenget. Det var nemlig ikke behagelig. Det har ikke vært det i det siste. Alt gjør vondt, jeg blir småsliten før jeg er på Tiriltoppen, har vondt i ryggen før hovedvegen og når jeg er på Glennebakkin verker beinet mitt. Så også i dag. Fryktelig flaut og måtte snu, så jeg går nå ned til Bruitn, men må stoppe og la beinet få hvile – siden jeg ikke hadde med Leatherman’en så jeg fikk amputert svineriet – trur det hadde vært mindre vondt.

OK, greit! Flaut, men jeg kommer meg hjem, tar en dusj og skikkelig frokost. Da har migrena blitt virkelig vond. Men jeg drar og handler, men når jeg komme hjem så er det bare å spise noe medisin og gå og legge seg igjen. Ikke at det hjalp, så når kvalmen kom gulpende nedenfra var det bare å prøve igjen – ny tur med frisk luft! Det skal erfaringsmessig hjelpe sammen med mer medisin. Jeg skulle bare rusle litt og ikke gå langt så jeg tok  boots.

Så skjer det merkelige! Før jeg er på veien er kvalmen nesten borte og jeg ser nesten klart igjen. Men det rareste! Ikke har jeg vondt i ryggen og ikke i beinet! Og er bare normalt «andpusten».
– Hm! da må vi teste litt! På Bruitn er jeg like fin, så siden jeg har en slags støvler, så bestemmer jeg meg for å gå Hele Runden – sjøl om brua ved Flæten ikke er brøyta –  jeg kan base litt i snø’n jeg! God tanke, men da jeg får kava meg bort til brua ser det slik ut…

Her hadde det vært krefter i sving! Også den nydelige lille brua de hadde laga der også!
Siden jeg hverken er Bruce Willis eller Spiderman så lot jeg være å utfordre vannmassene. Restene av den veldig fine og nyttige brua ligger forøvrig i ei råk ved Bruitn.

Nei, så jeg snudde da. Fremdeles smertefri i bein og rygg, nesten kvitt migrena og livet var rimelig greit. Nå etter en laksemiddag så lurer jeg bare på to ting – vil neste bru bli ei re-lokalisert Lundebru (siden den ikke skal brukes mer) – og hvordan kan sjøl et unikum som meg få mirakuløst bedre form på fem-seks timer? Det MÅ ha vært bootsene.