Ingen av oss husker fleipen som plasserte «Phillip» som lillebroren min. Det gjør den interne løpende vitsen enda morsommere for oss, sjøl om ingen andre synes den er så festlig.

Det er knapt to mennesker mer ulike enn meg og Phillip. Det meste ordner seg for ham – omtrent ingenting for meg. Men vi er enige om mye og det er poenget her. Noe av det dummeste vi hører – mener vi – er når folk med lettere orgasme i røsten sukker. – Ah! Endelig helg! 

Joda, vi liker helg vi også, men det er fordi vi ikke lever helt som vi preker. Vi har alle i varierende grad glidd ned og inn i en form for liv vi ikke passer inn i. Ofte uten engang skjønne hvordan det skjedde.

Det å leve er litt som alkoholisme – du drikker noe du liker eller gir deg noe positivt, og plutselig så har du et problem fordi du ikke kan slutte å leve som du gjør.

Første skritt da er – som Phillip og jeg har skjønt – er å innse at du har et problem!

Først forsvar mot å innrømme livs-alkolisme er: – Åh vi har det så bra her i landet at vi må ikke klage!
Jada, det er flott! Men var det du eller jeg som var mest glad for at det var helg? Og spretter du lykkelig opp over helga og jubler over mandagen? Eller ser du slik ut?

Nettopp…

Livet ditt er altså bedre i helga enn i uka. Bra! Da er vi enige om det. Du burde altså gjøre uka di bedre. 5 dager – 120 timers forbedringspotensiale!

Andre forsvar mot å innrømme dette er at: – Ja, men en må jo jobbe for å få penger!

Joda, sjøl om det ikke er noen automatikk i det – en kan jobbe støtt uten å sitte igjen med noe og jobbe lite og få mye, men for de fleste er det en sammenheng med forbruk av timer i forhold til resultat.
Men kan en skryte av å bo i et godt land med virkelig frihet når en MÅ selge en stor del av dagen sin for penger?
Nei, akkurat! Det er ikke rart folk er ekte alkoholikere når en må subbe rundt som fastlenka slave!

Men vi har faktisk et valg! Og jo før en blir klar over dette – jo større sjanse har en for å velge riktig. Kriteriene en setter opp for hva en velger er svært ofte sikker økonomi på førsteplass med å kunne trives så mye at evt. mistrivsel er til å holde ut. En velger en Bra Nok løsning.

Bra Nok fikk oss ikke til månen, malte Mona Lisa, skrev Ondskapens hotell, produserte House MD, utviklet softis eller vant Fredsprisen! Bra Nok drar hensiktsløse stålgrå samfunns-tannhjul rundt, finansierer og utfører administrasjon og rutinearbeid og setter få spor etter seg utover stress og andre yrkesskader.

Jeg prøver å unngå Bra Nok, fordi lite ER bra nok for meg – jeg må ha drømmer som andre må ha helgefri for å holde ut – det er mine lenker. Noe som gjør at jeg enn så lenge må la det å ha lite være bra nok.

Phillip derimot bryter lenkene – de to siste årene har han slutta i to bra betalte jobber med en Bra Nok framtid, for å finne det som ikke bare er Bra Nok, men Best. Slik at hver uke blir ei helg og hver helg en fredag i en ny weekend. Da først da blir det endelig helg for lillebror…