…. …at Knut Robøle hadde bygget en robot på gårdsplassen min. Og det var ikke en slik kjedelig boks som R2D2 i Star Wars heller, men skikkelige saker som kompisen hans C3PO.
Knut hadde litt problemer med å få montert hue på den, og helt ute av karakter var jeg mer interessert i å bære ved. Mulig jeg begynner å bli gammel og har fått vedasjuken…

Vel, uansett så fikk han det nå til og roboten kunne programmeres med talekommando. Dette synes jeg var sånn passe teit så i det jeg går forbi roboten med et vedfange så sier jeg: – Go fuck a duck! Og roboten begynner å løpe rundt på jordet – tydeligvis på utkikk etter ei and han kan…ja, dere skjønner.
Og dette var jo moro, så i pur ubetenksomhet så sier jeg: – KVAKK KVAKK! Da forsvant alt som var gøy. For roboten forsto såpass at om det ikke ser ut som ei and eller går som ei and, men i alle fall lyder som ei and – så er det nok muligens ei and!

Heldigvis våkna jeg før den fikk tak i meg, men jeg det er fascinerende hvor mye dumt en kan drømme av urealistisk tull – som at Knut Robøle skulle ha gjort noe praktisk!