Ytringsfrihet er et konsept mange forsvarer, ganske mange praktiserer og noen har problemer med det når de er uenige i det som ytres. En del får kraftig avhengsling i sin mentale balanse, når de opplever rasisme, fordommer og annen intoleranse. Det tolererer de ikke. Jeg rett og slett elsker det paradokset de da skaper. Da er de plutselig intolerant mot intoleranse! Fantastisk. Det er på lik linje med kreative løsninger som: Spis kannibalen!, Skyt jegeren! og Kjør forbi råkjøreren!
Det som har gira opp de intolerante tolerante nå nylig er en Twitter-konto. Jeg avskyr Twitter – siden det er en miniblogg-tjeneste med begrensning på hvor mange ord en kan bruke. Trofaste lesere og andre kjente vil forstå mitt noe anstrengte forhold i lys av dette…
Men noen finner den brukbar – f.eks kjendiser som kommuniserer med fans og presse, og dette kan jeg se nytten av, men nok om det – ville bare forklare hvorfor jeg ikke har en slik konto.

Men en som kaller seg NegerJeger har en slik konto. Profilbildet er en faktisk teknisk ganske bra tegning av vår hjemlige terrorist som i en rustning som etter fargevalget må være homofilt designet, plaffer ned både barn og voksne av ikke-etnisk norsk opprinnelse. Jeg vil av respekt for de ofrene for hendelsen 22 juli ikke linke opp bildet.
Men denne NegerJeger han har ikke mye respekt. Her går det i den vante ikke særlig intelligente KKK påstandene. (Så avanserte saker som retorikk får han aldri kravlet seg opp på) Det er stort sett linker til kilder like pålitelige som en rabiesbefengt klapperslange med PMS. Krydret med forsøk på fengende slagord som: – anti-rasist betyr anti-hvit og lignende gullkorn. Eller det glimter vel litt for mye mulatt-gyldent i gull, så han får bære over med sammenligningen, stakkars mann.
Og denne nissen har har altså super-bloggere som Elisabeth Norheim blitt rasende over og selveste Marie Simonsen har anmeldt ham. Og jamen har ikke advokaten John Christian Elden også forlangt inngripen fra myndigheter.

Vi som har vokst opp nord for Sinsenkrysset og litt sør for Flåklypa ved siden av et moderne gårdsbruk, har lært at når bonden skal spre gjødsel om våren må den røres i. Og jo mer du rører i møkka jo verre lukter det. Dette er en lærdom de med mer urban oppvekst og sartere neser bør se at det er en parallell til når en rører i ekstreme meninger. Eller forsøket på slikt – meninger bør ha en tankerekke og en argumentasjon bak seg, og det er litt problematisk for en rasist. Siden ulikhet i verdi på mennesker ikke kan logisk forsvares. Det er to standpunkter en kan ha her – enten har ingen noen verdi, eller alle har lik verdi. Og uansett så gir ingen av dem noen noe fortrinn.
Jada, vi kan diskuterer intelligens, framtredende gener og kulturelle forskjeller – for slike finnes, men verdien er den samme siden alle er samme underart av menneskeaper. Men rasismen forutsetter at noen raser er overlegne andre i verdi.
Men denne realitetsorienteringen ovenfor rasister vil ikke de intolerante tolerante ta – og langt mindre diskusjonen med rasisten. Nei, isteden roper en på PST, innskrenkninger i ytringsfriheten og lar aggresjonen flyte fritt ut i utskjelling og kreativ negativ adjektivbruk.
Dette er selvfølgelig helt gal måte å reagere på. For det første er en for ytringsfrihet og kaller seg tolerant, så MÅ en tåle ytringer – uansett. En ting er prinsippet, men i praksis er det viktig at ekstreme stemmer blir hørt. For det første er det riktig å la alle få si sitt, for det andre demper det en meget farlig frustrasjon over ikke å bli hørt. For det er der mye av årsaken er å finne. I frustrasjon over ting som har gått galt i blandingen av kulturer og tradisjoner. Og det er mye som ikke har fungert. Det er et faktum en må innrømme. Bare innrømmelsen av dette fjerner store deler av grobunnen for rasisme. Når denne innrømmelsen er gjort så må jeg dessverre be anti-rasister, venstreradikale og fundamentalister av alle slag om å gå bakerst i salen, sette seg og holde kjeft.

De eneste som kan snakke til og med en ekte rasist er oss som ikke har en eneste rød sosialistisk blodsdråpe i oss, med kun kaukasiere bakover i slekta til Halvdan Svarte og er konservative liberalere. For rasisten, dette uberegnelige, sky og uforutsigbare dyret er nå fanget i et hjørne, men det respekterer nemlig oss. Iallefall såpass at vi kan snakke med det. Hva vi sier er ikke så viktig første omgang, men rasisten blir hørt og tatt på alvor – den eneste kjente kur mot frustrasjon. En skal ikke være enig, men bare at en argumenterer mot rasismens forsøk på argumentasjon indikerer at en tar standpunktet på alvor. Dette roer situasjonen og åpner for at hva en sier kan bli relevant.

For bare ved å tolerere den intolerante kan en unngå steile fronter og konfrontasjon, som igjen er trigget av frustrasjon over å ikke bli tolerert. For å gjøre dette så er ikke fakkeltogene, demonstrasjonene og de Politisk Korrekte Holdningene veien og gå. Heller ikke å rope på PST. Nei, dette er en jobb for oss Blå, som må vedkjenne oss bastarden vår under trappa i rasistkottet, slippe den ut i lyset og gjøre folk av den. Venstresida har i stor grad skapt den ved å hate den, vi på andre sida kan heller ikke elske den eller engang like den, men vi er de eneste som kan snakke med den. Det ansvaret må vi ta – om bare venstresida kunne roe seg såpass at vi fikk snakke bare litt i fred.