– Hva skal du bli når du blir stor da?

Det er en del ungdom som henger rundt begge stedene jeg jobber – det er ikke til å unngå at vi kommer i prat, og et av de lettere sarkastiske replikken jeg bruker for å få i gang litt hjerneaktivitet (utover å myse gjennom de to øverste bladhyllene våre) er denne med hva de skal bli.

Det er ganske interessant de svarene jeg får – og skremmende.

De er programmerte ned til minste forestilling. God utdannelse, god jobb, fint hus, lekker bil, familie og barn. "Då har e det gøtt"

– Yeah! Riiiight…..svarer jeg, og så dissekerer jeg drømmen deres.

Hvor mange her har valgt livet sitt? Hvor mange har bevisst og etter grundig gjennomtenkning kommet til at det er dette jeg vil.

Hvor mange av dere har latt familie, venner, samfunn og tradisjon velge livet for dere? Hvor mange kan si at det jeg står for og det jeg er – er min vilje.

Jeg sier ikke at en ikke skal høre på råd, få anbefalinger, ha ting en beundrer og ser opp til, men for all del – lev ikke livet gjennom andre eller enda verre – lev andre sitt liv.

Jeg kan si mye rart til ungdommer – og de er så flotte med det at i steden for å smile litt brydd og vike unna en diskusjon, (som andre voksne gjerne gjør) så går de for strupen. Men akkurat på dette området, så tar jeg dem konsekvent. Det er så deilig og se dette glimmet av fortåelse av noe de ikke har tenkt på før etter å ha hørt tiraden min.

Jeg regner ikke med å merke så mye som en gnist av denne forståelsen av noen lesere av dette – fordi denne forsamling av oppegåendesurfere vil så klart for lenge siden ha innsett dette og forsikret seg om at en lever bare sitt eget liv – og ingen andres….eller hva? :o)