La oss først klargjøre at det ikke er noen konspirasjon bak det jeg skal snakke om. Det er bare dumskap og inkompetanse.

Vi ser skyggene av det allerede – og merker bokstavelig talt kulden.

Mennesker oppvokst i overflod vender seg matleie mot sin egen bakgrunn og finner Saker de vil kjempe for slik at skyldfølelsen over å ha et godt liv kan døyves. De fleste sakene er ved første øyekast gode – og den fremste er klima og Det Grønne Skifte.

Og det har vært særdeles vellykket å få Saken fram og opp.

Det er godt mulig den er viktig – det skal vi ikke ta for oss her, men isteden se på forslagene til løsning. Eller rettere sagt – det er ikke mye å se på, eller høre på. Det er luftige tanker om grønn energi, omstilling og luftslott med vindmøller i tårnene.

Dette er uhyre komplekse problemer som krever stor kompetanse og gode planer over tiltak vi veit vil virke. Dette har vi ikke i dag. Det vi har er livredde fanatikere, urealistiske drømmer, middelmådig til inkompetent styring og smarte opportunister. Dette er som manuset på en skrekkfilm. Et plott som vil tjene den siste brikken i bildet – media. Alt de andre deltakerne vil skape av frykt, skandaler og tragedier vil bli sendt live på befolkningens skjermer.

Vi ser nå første scene – den før intro og tittel – og den handlet om strøm! Etter at alle innenfor det politisk korrekte hadde snakket seg varme om Det Grønne Skiftet – og mange begynte å nikke motvillig, men anerkjennende til at dette måtte vi bare bli med på – så fikk Folket plutselig se at Det Grønne Skiftet ikke bare er sparepærer, treskjeer i yoghurten og pappsugerør, men dramatisk høyere pris på livsnødvendigheter.

Så – i neste scene – har vi en stadig mer følelsesbasert vitenskap der selv i naturvitenskapen blir korrumpert av tanken om at sannheten kan være relativ – og at din sannhet er ikke din sannhet, men noe som kan knas, formes og tilpasses hva som føles godt.

Så har vi det faktum at alt nå som sagt foregår live er de styrende – både valgte og utnevnte – livredde for overskriftene, kommentarfeltene og hva de som setter agendaen mener. Flere og flere, både innen miljøbevegelsen og historisk demokratiske fundamenterte partier, snakker nå åpent om klimaproblemet kan løses med lovlige og demokratiske midler.

Som i alle gode plott så dukket det opp en joker, en uforutsett hendelse som gjør det enda verre. En pandemi. Der det ble gjort trolig helt nødvendige grep og ikke minst inngrep. Det har vist oss at vi som befolkning og de vi har valgt til å styre er relativt lydige til fagmiljøer. Sjøl om noe uenighet har kommet fram så viser det seg et mønster. Folket adlyder. Og det er i mange tilfeller veldig bra og helt nødvendig, men det kan også gi katastrofale følger. For nå nærmer vi oss den delen av plottet der alt går så til helvete at det gjør vondt å se på!

Selv om vi nå kanskje «reddes» med midlertidige krisepakker så er det ikke sikkert det vil – eller kan – fortsette. Sjøl Oljefondet har en grense. Og da ser en på den virkelig kostnaden av Det Grønne Skiftet.

For når klimafanatikerne nå ser at de via media – og ikke å forglemme bloggere, influencere og Offentlig Debatt kan sette tiltak på dagsorden så kan vi risikere at de styrende – uavhengig av politisk farge – pålegger oss både å betale, ofre og gjøre ting for å få på plass en drøm de ikke har noen plan for, ingen anelse av konsekvens av eller uttalt mål på. Utenom en høyst teoretisk senkning av gjennomsnittstemperaturen.

Noen har skreket – og vil fortsette å skrike – at dette hjelper ikke uansett hva vi i lille Norge gjør. Svaret som gis på det er Eksemplets Makt – de virkelig store forurenserne vil Look to Norway (som de for øvrig tror er hovedstaden Sverige) og så Følge vårt Eksempel.

Og hva er eksemplet her? Hva har vi vist dem – hvis mitt dystre scenario slår til – er at en i miljøets navn kan overkjøre befolkningen og tyne dem for både ressurser og tvinge dem til handling. Og en kommer unna med det moralsk i verdens øyne. Trenger jeg fortelle dere hva det vil inspirere til for folk som Putin, regimet i Kina og et skremmende ustabilt, men enn så lenge wannabe-demokratisk US of A?

Så hva gjør vi? Tenker vi sjøl og slutter å høre på vitenskapen og brenner idealistene på bål? Nei, selvfølgelig ikke! Først må vi slå ring om vitenskapen – ikke bare det livsviktige naturfaget, men sloss mot all politisering og introduksjon av moral i vitenskap. Vitenskapen er et iskaldt, kynisk verktøy som tjener kun et formål: Sannheten.

Så må noen med autoritet og «pondus» be en stor del av såkalte opinionsdannere uten relevant argumentasjon om å holde kjeft – og sørge for at de gjør det. Så lett krenkelige mesteparten av dem er bør det være rimelig enkelt.

Så må vi legge god planer med tiltak alle kan stilles seg bak – et nøkkelord her – tror jeg – er større grad av tilpassing til et eventuelt endret klima – framfor f.eks å tviholde på at vi skal bo som vi har gjort og hvor vi har gjort i noen skarve hundre år. I størsteparten av menneskets historie har vi tilpasset oss forholdene og det er en sikker og velprøvd metode vi veit virker.