MED-GLEDE!

Dette blir litt langt og mørkt, men mye lysere på slutten! Jeg har en påstand som jeg får mye kjeft for og reaksjoner som: – Nai, du kan’kkje tenkje slik! Eller: – Dette sier mest om deg!
Men siden min mest suksessfulle debattmotstander – Pål Eggen – er i Facebookfengsel (igjen) så kan jeg fritt legge den fram. Jeg sier at: alt er egoisme! Vi gjør unntak for nedarvede og/eller tillærte reflekser. Jeg påstår at empati bare er egoisme med melisglasur på!

La oss ta en liten historie for å illustrere. Vi kan se for oss en halvstor guttunge som heter Pål. Han rusler fornøyd nedover gata i et ikke nærmere angitt urbant sted og spiser is. Så snubler Pål og kneet hans møter hard, men greit vedlikeholdt kommunal asfalt og isen forlater sitt sprø kremmerhus. Den klasker som en klissen og møkkete snøball bakken og flyter utover som hvitt blod! Blodet flyter også på Påls kne – og verden er bare Vond & Fæl! Så smerte og frustrasjon uttrykkes i høye hikst og dype hakkende sukk.
Men! Til tonene av Jokers Gla’ mandag plystret av enhjørninger og med regnbuer dansende i horisonten kommer Kirsten på noen og tjue syklende! Kirsten stopper straks hun ser lille Pål – og en nummen, grå følelse av medynk og medfølelse (medkjensle for dykk nynorskbrukarararar) sprer seg som kvalm syre i mellomgulvet hennes. Med sykkelen liggende i veggrøfta med forhjulet dramatisk spinnende som i en dårlig filmatisering av Stephen Kings skriverier, bøyer Kirsten seg ned, stryker Pål over håret og uselvisk tørker hun blod et vekk med kjolekanten og hjelper gutlarven på beina. Med Pål fortsatt snufsende ved den ene hånda og sykkelen ved den andre går de for å kjøpe en ny is!

Frys kamera. Kutt musikk! Ser vi her den mest rendyrkede omtanke for sine medskapninger – som brolegger strake veien til Himmelens Haller? Eller ser vi den syndesvarte egoisme som oser fram – seig som gammal spillolje som gjør menneskeapen like uforenelig med virkelig empati (og påstått riktig etisk handling) som om nevnte olje skulle røres ut i vann?
La oss spole litt tilbake til da den grå, numne følelsen av medynk meldte seg. Var den behagelig for Kirsten? Var det en følelse hun ønsket velkommen og ville skulle ligge der etse mot mellomgulvet resten av dagen? Selvfølgelig ikke! Og det derfor hun stopper, hjelper og gjør alt for at Pål skal ha det bra! Hun vil bli kvitt sin vonde følelse, sitt ubehag! At det oppnås gjennom å hjelpe Pål er irrelevant for motivasjonen. For hadde erfaring og kultur (samt muligens et par gram evolusjon med hardwiring av reaksjonsmønstre) lært henne at hun like gjerne kunne stått på et bein og etterligna gjøken for å få vekk følelsen – så hadde hun gjort det! Og slik er det med alt – det er den følelsen vi tror/veit/antar at en handling vil gi som motiverer oss. Vil den gi en god følelse gjør vi det – hvis den gir en ubehagelig følelse så gjør vi det ikke. Så kan vi pakke det inn i moralens silkepapir og dytte det ned i formstøpt hvit bomull av etikk, men egeninteresse er det – alltid!

Dette er vondt å høre for mange – så jeg skal prøve å gjøre det litt bedre. For vi kan også bruke denne egoismen positivt! Akkurat som vi ønsker å unngå ubehagelige følelser så gjør vi ting for å få behagelige følelser. Og her kan vi jobbe med oss selv til ikke bare å la med-følelse – altså såkalt empati – ikke bare gjelde når noen har det vondt, men også når de har det godt! Lære oss til å føle oss bra når andre har det bra! La oss kalle det med-glede! Det koster oss svært lite i praktiske handlinger (ofte i motsetning til med-følelse der vi må gjøre noe) Med-glede kan en trene på med å prøve å sette seg inn i hvordan det er å for andre å lykkes, at de får til noe eller bare er heldige. Hos noen er denne funksjonen allerede velutviklet, men den er pervertert til den negative mis-unnelse! Kanskje en av menneskets mest negative og skadelige følelser. Det er helt greit å ønske seg noe som andre har, men å ikke unne andre å ha det i tillegg er alltid uakseptabelt! Hvis noen vinner i LOTTO så kan en ønske at en selv også vinner, men en bør og skal glede seg med de som alt har gjort det. Med-glede er noe vi bør ha med glede!

%d bloggere liker dette: