Den Norske Arbeid og Velferdsetaten – NAV – hadde jeg ikke tenkt å si så mye om etter at jeg ble NAVer sjøl (grunnen til NAVingen er beskrevet her om det skulle interessere) Isteden hadde jeg lovet meg sjøl at jeg ikke skulle klage, sutre, kjefte eller på annen måte ytre misnøye. Først og fremst fordi når en tross alt får penger for å gjøre ingenting ei stund i 85% stilling, (bortsett fra å prøve og bli meg sjøl igjen, for mitt vedkommende) så bør en vel ikke bråke så mye med det? (Sjøl om jeg ikke har noen illusjoner om at jeg ikke fra før har betalt inn mye mer enn det jeg får igjen)

Men likevel så klarte jeg jo ikke å la være å si litt da. Sjølve måten saken og jeg ble mottatt på var forsåvidt veldig greit, alle impliserte forsto problemet og var imøtekommende, men fordi jeg ikke er født under noe heldig stjerne, men et sort hull, så slo jo uflaksen inn. Misforståelser, ferieavvikling, mer misforståelser og bittelitt treghet i mekanismen, men omsider så gikk det seg til med såkalte arbeidsavklaringpenger. Det varte og det rakk før de fant ut hvordan en forflytter penger fra Statens konto til min konto (sikkert en uvant følelse), men omsider fikk de det til. Etterbetalinger og korrekte motregninger og alt det morsomme de holder på med utover å skaffe folk jobb var endelig i boks. Og ting begynte å bli litt rutine. Og DA er det jeg vil si litt – og det er positivt. Når jeg registrerer meldekort online kl. 13.09 på en søndag og utbetalingen er på konto dagen etter kl. 13.45 så blir faktisk jeg litt imponert!

Det er sånn det skal fungere selvfølgelig, men likevel er dette verdt å nevne. For det viser at det er mulig å lage systemer som er stabile, raske og effektive. Så dette var stjerne i boka og ikke bare keep up the good work, men la dette spre seg som et positivt virus i hele organisasjonen med slagordet: – Det ER mulig!